Funksjonen til langvarig alvorlig skolefravær
I tabell 3 ser vi hvordan Kearney og Silverman (1996)[1] har delt opp funksjonen til langvarig alvorlig skolefravær i fire undergrupper. Disse viser hvordan alvorlig skolefravær for elever handler om å unngå negative opplevelser og oppnå positive opplevelser:
Unngå negative opplevelser | |
UNNGÅELSE TYPE 1 Unngå stimuli som vekker generell negativ affekt eller emosjonelt ubehag (Flukt fra ubehagelige følelse): Opplevelsen av å ikke ville gå på skolen er knyttet til generelt ubehag i skolesituasjonen. Dersom elevene unngår skolen (og dermed også unngår den negative opplevelsen) opprettholdes og forsterkes atferden. I noen tilfeller kan ubehaget være knyttet til bestemte situasjoner som eleven vil forsøke å unngå, f.eks. skolegården, en bestemt person, gymsalen, o.l. |
UNNGÅELSE TYPE 2 Unngå ubehagelige sosiale situasjoner eller vurderingssituasjoner (Flukt fra skremmende situasjoner): Eleven vegrer seg for å gå på skolen for å unngå situasjoner der han/hun må eksponere seg sosialt, eller bli evaluert. Dette omtales ofte som prestasjonsangst. Dette kan f. eks. gjelde å snakke høyt i klassen, snakke med andre mennesker, ha prøver, o.l. |
Oppnå positive opplevelser | |
OPPNÅELSE TYPE 1 Oppnå oppmerksomhet fra foresatte eller andre viktige personer: Eleven er hjemme fra skolen for å oppnå oppmerksomhet fra f. eks. foresatte. Den positive konsekvensen eleven opplever når han/hun blir hjemme vil opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. |
OPPNÅELSE TYPE 2 Oppnå forsterkere/goder utenfor skolen: Eleven blir hjemme for å oppnå noe positivt. Det kan dreie seg om belønninger, som f.eks. å se på TV, spille dataspill, være med venner, shopping, rus o.l. Den positive konsekvensen av å bli hjemme vil også her opprettholde og forsterke elevens vegring for å gå på skolen. |
Det er viktig å kategorisere fraværet for å sette inn de riktige tiltakene. I tabell 3 ser vi at unngåelses-motivert fravær må møtes med andre tiltak enn oppnåelses-motivert fravær (gjerne kalt “skulk”). Tilrettelegging vil kunne minske effekten av de negative opplevelsene, mens de positive opplevelsene som belønner fravær må i samarbeid med de foresatte minimeres. Alvorlig skolefravær kan også bunne i en kombinasjon av kategoriene i tabellen. Kategoriene dekker heller ikke alle typer alvorlig skolefravær, men er et godt utgangspunkt når en skal ta opp alvorlig skolefravær med elever og foresatte.
[1] Kearney C. & Silverkam W. (1996): The evolution and reconciliation of taxonomic strategies for school refusal behavior, i Clinical Psychology: Science and Practice, 3(4), 339-354.