4. Hvem gjør hva når?

Ofte er det skolen og foresatte som målbærer en bekymring, men det er avgjørende at elevens egne erfaringer, oppfatninger og perspektiver blir etterspurt, synliggjort og tillagt vekt når tiltak skal settes inn. Kun i spesielle tilfeller bør møter med foresatte om bekymringsfullt skolefravær foregå uten at eleven selv er til stede.

Det er også viktig at skolen kartlegger både elevens egne forutsetninger (f. eks. evne til selvregulering) og den sosiale konteksten (f. eks. læringsmiljøet). Bevisstgjøring og dialog vil i mange tilfeller gjøre at fraværsproblematikken opphører. I andre tilfeller kan kartleggingen vise at skolen, gjennom egne tiltak, kan tilrettelegge for eleven slik at fraværet opphører. Det anbefales å skrive en samarbeidsavtale mellom skolen, eleven og foresatte, slik at avtalte tiltak og gjensidige forventninger er tydelige. Et eksempel på en slik avtale finnes under "nyttige skjema".

Elevsamtale med helsesykepleier og god dialog med foresatte kan bidra til et helhetlig syn på utfordringene når helserelaterte årsaker som somatiske og/eller psykososiale vansker må avklares. Er det nødvendig, må fastlege og/eller spesialisthelsetjenesten kobles inn i saken.

I noen tilfeller vil fraværet ikke opphøre etter at skolen har kontaktet hjemmet, kartlagt elevens skolesituasjon, utarbeidet en samarbeidsavtale og evaluert den. I disse tilfellene er neste steg å drøfte saken med PPT.har gode rutiner for å registrere fravær, og drøfter saker internt (i f eks team), er samtaler med eleven og kontakt med hjemmet neste steg på veien når alvorlig skolefravær oppstår. Målet med slike samtaler er både å informere og å kartlegge. Under "nyttige skjema" finnes det forslag til innhold i slike samtaler.