Oversikt over nyttige tiltak

Tabell 4: Tiltaksbank
Kartlegging
  • Kartlegging er viktig for å kunne iverksette gode tiltak, men er også et tiltak i seg selv da dette fungerer relasjonsbyggende mellom eleven og skolen og skolen og foresatte.
  • Kartlegge både læringsmiljø (sosial kontekst) og barnets forutsetninger (som evne til selvregulering, kognisjon, sosial fungering, sensorisk overfølsomhet).
  • Kartlegge helserelaterte årsaker til fravær gjennom samtale med helsesykepleier på skolen.
  • Innhent informasjon fra PPT og bygg videre på deres kartlegging.
  • Hvis somatiske plager er oppgitt som grunn må helsesituasjonen undersøkes av lege for å avklare dette.
  • Snakk med foresatte, elev, skole og aktuelle samarbeidspartnere for å kartlegge skolefraværets funksjon.
  • Hvis flere instanser er involvert, f eks BUP, må ansvarsområde og samarbeidsform avklares.
Tiltak på skolen
  • Skoleledelsen setter av tilstrekkelig med tid og skaper gode rammer for relasjonsbygging og støtte fra pedagogisk personell.
  • Etabler og viderefør positive relasjoner til voksenpersoner på skolen for å skape trygghet for eleven.
  • Informer klassen/trinnet om elevens fraværsproblematikk dersom elev og foresatte samtykker til dette
  • Ha jevnlig, gjerne daglig, samtale/kontakt med eleven for mestringsfølelse og emosjonell støtte, også når eleven ikke er på skolen.
Tiltak i skole-hjem samarbeid
  • Sørg for en åpen dialog med foresatte, så de til enhver tid vet hvem på skolen de skal ta kontakt med og når vedkommende er tilgjengelig.
  • Informer foresatte om hva langvarig alvorlig skolefravær er, og gi informasjon om skolens rutiner og muligheter for å sette inn tiltak.
  • Trygg foresatte på at skolen gjør sitt beste for at eleven skal trives, og gi god informasjon om hvordan eleven fungerer på skolen.
  • I utviklingssamtaler anbefales det å sjekke ut foresattes egen skolehistorie og om eventuelle holdninger påvirker deres rolle.
  • Anerkjenn foresattes utfordringer og bekymringer, og gi ved behov informasjon om aktuelle hjelpeinstanser.
  • Der det viser seg å være store utfordringer i forbindelse med å få eleven på skolen om morgenen, kan et viktig tiltak være at en fra skolen (kontaktlærer, en fra ledelsen, miljøterapeut, helsesøster, e.l.) henter eleven hjemme eller møter eleven på skoleveien.
  • Lag mestringsmulige tiltak som foresatte har tro på at de klarer å gjennomføre.
Faglig tilrettelegging og trygghet i skolehverdagen
  • Samarbeid med eleven, og spør alltid eleven selv til råds.
  • Legg vekt på fag som mestres og sørg for faglig tilpasset opplæring.
  • Unngå stigmatiserende tiltak der eleven føler seg særlig utsatt blant medelever.
  • Etabler systemer for å ivareta forutsigbarhet og struktur for skoledagen slik at eleven opplever trygghet.
  • Forbered og informer eleven om endringer i dagsrutiner, særlig på de dagene der det er endringer i den vanlige skolerutinen (f.eks. turdager, høytidsmarkeringer, osv.).
  • Vær bevisst på elevens plassering i klasserommet. Eleven skal oppleve å bli sett, og bør plasseres med venner og/eller trygge medelever.
Oppmøte og tilstedeværelse på skolen
  • Møt eleven i skolegården eller på avtalt sted for å følge eleven til klasserommet. Eleven må vite hva hun/han skal gjøre hvis uforutsette situasjoner oppstår.
  • Gi eleven alternativer til å reise hjem fra skolen. Gjør avtaler med eleven om hva han/hun skal gjøre hvis han/hun ønsker å gå hjem i løpet av skoledagen.
  • Mor og/eller far kan følge eleven til skolen en periode.
  • Utarbeid en samarbeidsavtale med langsiktige mål og med delmål. En opptrappingsplan er et delmål og eleven skal være trygg på at denne følges. Planen evalueres på faste samarbeidsmøter.
  • Opptrappingsplanen inneholder én økning av gangen. Utvid gjerne midt i uka og ikke etter ferie eller helg. Et tips kan være å starte tilbakeføring i siste time slik at elev avslutter sammen med klassen og så utvide skoledagen derfra.
  • Vurder om og hvordan eleven skal delta på alternative skoledager. Hvis dette er vanskelig så må det i forkant være avtalt hva elev skal gjøre.
  • Ha alltid en plan B hvis elev ikke klarer å møte som avtalt.
Tiltak for å motvirke sosial isolasjon
  • Sørg for at eleven opprettholder positiv kontakt med medelever dersom eleven er sosialt utrygg eller isolert. Dette kan gjøres ved for eksempel: Skriv brev fra klassen, besøk fra klassekamerater eller kontaktlærer, klassen oppfordres til å sende hyggelige tekstmeldinger, oppfordre elever til å oppsøke eleven i fritiden.
  • Gi forutsigbarhet i friminutt ved igangsetting av faste aktiviteter for å skape oversiktlige og trygge sosiale arenaer.
  • Sørg for at eleven har noen å gå sammen med til og fra skolen.
Behov for videre tiltak
  • Vurder fortløpende behov for samarbeid med andre instanser.
  • Vurder behov for videre henvisning.

 

Samarbeidsavtale mellom skolen og hjemmet

Det anbefales som nevnt å formalisere samarbeidet med hjemmet gjennom en samarbeidsavtale. I tilfeller der det er aktuelt med en gradvis opptrappingsplan må dette også formaliseres gjennom en skriftlig avtale (se "nyttige skjema" for eksempler på slike).

For skolen er det viktig å opprettholde en god kontakt med hjemmet og vise forståelse for det som i de fleste tilfeller oppleves som en vanskelig situasjon å være i for en familie. Skolen må ha en plan for oppfølging av elever som ikke møter på skolen der ansvaret for å opprettholde kontakten med eleven og gi emosjonell støtte, kommer klart fram.

Individuell tilpasning

Elever som er mye borte fra skolen er en sammensatt gruppe. Derfor må arbeidet med disse elevene nødvendigvis være individuelt tilpasset. Denne veilederen skisserer den systematikken som vi vet er den beste forebyggingen for at skolefravær ikke skal få utvikle seg til å bli problematisk. Det har også vært et mål å gi en oversikt over de verktøyene skolene kan bruke i arbeidet med elever som ikke er på skolen, og støtteapparatet som finnes.

Det er viktig å understreke at ofte har små og tilsynelatende enkle tiltak og tilpasninger stor effekt. For skolen kan slike tilpasninger virke bagatellmessige, men for eleven kan det utgjøre en stor forskjell. Det kan være både relasjonelt og organisatorisk krevende for skolene å jobbe over tid med disse sakene. Gevinsten ved å lykkes er likevel veldig stor, og vi har erfaring med at det går an å lykkes, noen ganger overraskende bra, selv i saker som virker veldig låst.