Spørsmål fra Lars Inge Ingebrigtsen:

Det vises til sak 39/2018 hvor det fremkommer et behov for stillinger innen tjenesten for funksjonshemmede og støttekontakttjenesten.

Det kommende spørsmålet handler ikke om denne saken, men stillinger og behov for stillinger er en utfordring for kommunens økonomi og spesielt når vi nå står overfor en stor omstillingsprosess.

Som Kommunestyrerepresentant savner jeg en oversikt over stillingsstrukturen i Alstahaug Kommune. 

Ut fra sak om sykefravær (sak 41/2018) fremkommer det oversikt over antall ansatte innen de forskjellige sektorene.  I og med at utfordringene fremover i hovedsak ligger i antall stillinger innenfor de forskjellige sektorene, er det ønske om at det settes opp en oversikt over:
1 – antall stillingshjemler pr. sektor som vist i sykelønnsoversikten
2 - sum årsverk pr sektor
3 – om mulig fordelt på stillingsprosenter
4 – antall administrative stillinger/årsverk pr sektor
5 – oversikten bes utarbeidet pr 31.12 for årene 2016, 2017 og 2018 (for 2018 pr okt)
6 – plantall/eventuelle endringer for 2019, settes opp pr. sektor
7 – i den grad det er mulig, sette opp fremtidige tall fra 2020, 2021

En slik oppstilling vil gi oss en oversikt over historien og utviklingen.

Oppstillingen bes utarbeidet til neste kommunestyremøte, og at den inngår som grunnlag for den videre budsjettprosessen. 
Antall budsjetterte/godkjente stillinger inngår som del av budsjettvedtaket for kommende år.  Endringer i antall stillinger/hjemler skal forelegges kommunestyre for godkjenning.

Svar:Her finner du svaret/oppstillingen som .xlsx

Interpellasjon fra Margit Steinhold og Hanne M.Wiig:

Rødt Alstahaug ser med stor bekymring på den økende økonomiske forskjellen blant grupper i samfunnet. Blant annet er vi svært bekymret over konsekvensene dette kan få for familier som rammes av Forskjells-Norge. Vi mener at dette fører til et samfunn som de fleste i Norge ikke ønsker, og det strider imot likhetstanken som står sterkt blant vanlige folk. Hvert tiende barn, 101 300 stykker, lever i fattige familier i dag. Antallet øker. Andelen fattige barn har siden 2014 vokst raskere enn andelen fattige i resten av befolkningen.

Et viktig tiltak mot barnefattigdom er barnetrygd. Den har stått på stedet hvil de siste tyve årene og ikke tilpasset seg prisveksten siden 1996. Statistisk sentralbyrå har regnet ut av omtrent 18 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom hvis barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Mange kommuner velger i tillegg å trekke barnetrygden fra når de beregner utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Det gjør at de aller fattigste barnefamiliene i realiteten mister verdien av barnetrygden som økonomisk støtte.

Alstahaug kommune trekker i dag fra barnetrygden når sosialhjelp skal beregnes. I følge tall fra Kostra (2017, som er Statistisk sentralbyrås omfattende kommunestatistikk) gjelder dette 101 familier i Alstahaug kommune. Tall fra Bufdir (2016) viser til at Alstahaug har 7437 innbyggere. 20,8 prosent av disse er barn, nærmere bestemt ca 1560 innbyggere. I følge SSB statistikk er det ca 125 barn som rammes av at man ser på barnetrygden som vanlig inntekt for familiene og dermed får avkortet sin sosialhjelp. En pekepinn på hva dette vil koste kommunen er å gange antall fattige barn med barnetrygden (970 kr per barn). Regnestykket er enkelt. I Alstahaug kommune vil summen ligge på ca 1, 5 millioner.   

Rødt Alstahaug mener praksisen med å strekke fra barnetrygden er dypt usolidarisk og urettferdig. Barnetrygden er ment å hjelpe alle barnefamilier, også dem som mottar sosialhjelp.

Spørsmål:

1. Synes ordfører antall økende barn i relativ fattigdom i Norge er bekymringsverdig?
2. Vil ordfører finne flertall for å endre de lokale retningslinjene for utmåling av sosialhjelp slik at barnetrygd ikke beregnes som inntekt ved utregning av sosialhjelp?
3. Vil ordfører legge det inn som forslag til budsjett i kommende økonomiperiode?

Ordfører vil på bakgrunn av interpellasjon fra Rødt, be administrasjonen legge inn tiltak i Arena:
Forslag til endring av reglement i forbindelse med utbetaling av sosialstønad. Barnetrygd skal ikke regnes som en del av beregnet inntekt under behandling av sosialstønad. Administrasjonen bes utarbeide forslag til endring i reglement og utrede kostnader ved endring. Dette legges inn som tiltak i Arena under høstens budsjettbehandling.

Svar:
Den siste tiden har det vært en diskusjon nasjonalt og lokalt knyttet til fratrekk av barnetrygd for barnefamilier med behov for støtte til livsopphold (sosialhjelp). Dette er en problemstilling som har mange sider, og ingen enkle svar. I Alstahaug er praksisen som i mange andre kommuner at barnetrygd til barnefamilier trekkes fra når sosialstønad skal beregnes. Dette kan virke usolidarisk dersom man ikke erkjent med NAVs praksis rundt arbeidet med disse familiene. NAV Alstahaug har stor fokus på å bekjempe barnefattigdom. Barnefattigdom defineres som barn som vokser opp i husholdninger med mindre enn 60 % av medianinntekten i Norge.

Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 100 000 i 2016. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

De aller fleste barn og ungdommer i Norge i dag lever i materiell og økonomisk trygghet. De har gode oppvekstkår både i historisk og internasjonal sammenheng. Selv om få barn i Norge opplever fattigdom der de mangler hus, mat og klær, har vi en gruppe barn og unge som mangler tilgang på goder og opplevelser som andre barn og unge tar for gitt. Det kan være barn og ungdom som ikke kan delta på skoleturer eller bursdager fordi de ikke har penger til utstyr og gave.

I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet.

Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. Ungdommen selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan.

Å leve i vedvarende fattigdom er mer belastende enn å oppleve fattigdom i en kort periode. Det skilles derfor mellom lav inntekt i et enkelt år og varig lav inntekt, ofte kalt for vedvarende lav inntekt.

Det er viktig å arbeide helhetlig innefor dette området. Det er ingen enkle svar, og tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å snu trenden med økende barnefattigdom i Norge.

NAV Alstahaug er svært bevisst denne problemstillingen. Familier med barn som kontakter NAV for hjelp til livsopphold, behandles forskjellig fra øvrige søknader om sosialstønad. Livsopphold skal eksempelvis normalt dekke klær og fritidsaktiviteter. Barnefamilier får dette dekket ut over normen for livsopphold. Videre får barnefamilier etter behovsvurdering dekt utgifter til ulike andre utgifter, som buss for å kunne komme seg til og fra barnehage, dersom reisevei til barnehage og aktivitet er lang. Medlemsavgifter til fritidsaktiviteter til barn, utstyr til fritidsaktiviteter, reiseutgifter i forbindelse med fritidsaktivitet mv dekkes også. Det er praksis å påse at barnefamilier har ekstra midler til jul og at alle har muligheter til å kjøpe julegaver til barna sine. NAV har også stort fokus på at barnefamilier skal ha anledning til å dra på en tur sammen om sommeren og det er mulig å dekke noen utgifter til rimelige turer i den forbindelse.

NAV Alstahaug vurderer at dagens praksis der man målrettet stønaden til barns reelle spesifikke behov og aktiviteter er mer treffsikker enn en generell månedlig utbetaling i form av barnetrygd. For en del av disse familiene vil en omlegging av dagens praksis sannsynligvis bety at barn blir avskåret fra aktivitet. I en økonomisk krevende hverdag kan foreldre oppleve å ikke ha mulighet til å prioritere bruk av barnetrygden til spesifikke aktiviteter til barna.  Dersom de da søker NAV om ekstratilskudd, vil de få avslag, da de selv skal ha midler til å dekke aktivitet gjennom barnetrygden. Administrasjonen anbefaler derfor ikke en omlegging av dagens praksis på dette området, og tiltak på området er ikke utarbeidet.

Spørsmål fra Lars-Inge Ingebrigtsen:

Viser til sak 40/2018 punkt om gjeldsforvaltning

Ber om at denne tabellen settes opp fordelt på de tre hovedområdene
-          Selvfinansierende - vann og kloakk - osv.
-          Selskapsgjeld – også inkludert eventuelle garantier - Havnevesen osv.
-          Øvrig gjeld - resten

I den grad det er vedtatt prosjekt som skal lånefinansieres og som ikke er belånt enda, bes disse tas med under aktuell gruppe.

Ber videre om at oppstillingen gjøres i Excel slik at det enkelt kan sorteres ut lån på forfallsår og årlige rentekostnad.

Spørsmål fra Ole-Gerhard Rinø

Søvik oppvekstsenter:

• Konsekvenser ved flytting 5. – 10. trinn ved Søvik oppvekstsenter og flytting til sentrum

• Konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet ved Søvik Oppvekstsenter til sentrum

Tjøtta oppvekstsenter:

Konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet ved Tjøtta Oppvekstsenter flyttes til sentrum

Svar: Her finner du svaret som .pdf

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

• Hvordan er muligheten for å dra investeringer ut i tid/dytte på kostnader, uten at det utsetter prosjektet vesentlig?

  • Gradvis utbygging!

• Hvor store er kostnadene for å drifter videre på åsen?

  • Hvor mange plasser trenger vi å drifte på Åsen, for at vi i Alstahaug skal få nok sykehjemsplasser? (Det tenkes da i tillegg til Karlsenmarka). Kostnader ved dette tiltak.

• Ligger drifta på nytt sykehjem inne i økonomiplanen?

• Når kan spaden stikkes i jorda med dagens framdrift?

• Er nedlegging av Zahl - gården tatt med i driften, eller kommer den innsparingen senere? I så fall hvor stor er summen?
  
  Svar:
  Den politisk valgte modellen for framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune, var opprinnelig fortsatt drift av institusjonen på Åsen, samt etablering av et nytt demenssykehjem på Rishatten.
  
  For å forutsette fortsatt drift på Åsen sykehjem, må dette ombygges og rehabiliteres før videre bruk. Den eldste delen av dagens sykehjem er 40 år gammel, og helt utdatert i forhold til dagens krav og standarder. De to øvrige fløyene er ca 20 år gamle, og må moderniseres, men kan til en viss grad gjenbrukes.
  
  Opprinnelige planer innbefatter at framtidig drift av Åsen Sykehjem primært skal være en korttidsavdeling med flere bruksfunksjoner. I tillegg er det beregnet at Fysioterapiavdeling og frisklivssentral, samt hjemmebasert omsorg skal ha basen sin på Åsen som i dag. I tillegg er det planlagt 8 selvfinansierende omsorgsboliger inn i prosjektet.
  
  Årsaken til at modellen med korttidsavdeling på Åsen ble valgt, er at det er et stort behov for en større fleksibilitet i tjenestene for å møte morgendagens utfordringer. I dag finnes det bare langtidsplasser i institusjonen, noe som fører til liten turnover og mulighet for fleksible løsninger. Tjenesten ser for seg en korttidsavdeling med kompetanse på rehabilitering, avlastning, observasjon, palliasjon, akuttbehandling og ulike behandlingsmuligheter. Det vil være en dynamisk og levende arbeidsplass, med behov for nye tekniske løsninger og moderne teknologi. Uten å gjøre betydelige endringer på dagens sykehjem på Åsen med målsetning om omlegging av driften til en moderne korttidsavdeling, faller fundamentet ut av sykehjemsprosjektet som helhet.
  
  Totalt vil Alstahaug kommune etter endt prosjektperiode ha 78 sykehjemsplasser mot 52 i dag. Det er en økning på 16 institusjonsplasser. I tillegg kommer det 8 omsorgsleiligheter på Åsen i tilknytning til sykehjemmet. Dette er ikke en kapasitetsøkning som vil ta inn over seg den voldsomme veksten i antall eldre i tiden som kommer. Derfor er det viktig parallelt å se på nye effektive måter å jobbe på, velferdsteknologiske løsninger og hjelpetiltak i hjemmet. Samhandling mellom det nye demenssykehjemmet og korttidsinstitusjonen på Åsen vil være avgjørende for at dette skal fungere effektivt fremover. Derfor er det viktig at prosjektet ses som en helhet, ikke to uavhengige prosesser.
  
  Det er lagt inn 8 selvfinansierende omsorgsboliger inn i prosjektet. Dette for å utnytte arealet i sykehjemmet på Åsen godt i forhold til tidligere skisserte behov (rom og funksjonsprogram fra 2013). Dette er i tråd med den nye måten å se omsorgstrappen på, der det kan være glidende overganger mellom å bo i omsorgsbolig og sykehjem. Omsorgsbehovet til pasientene som får tildelt omsorgsbolig vil tilsi om det er nødvendig å tilknytte ekstra personell til disse boligene.
  
  Slik situasjonen er nå, er del 2 av prosjektet, altså ombygging og utbedring av Åsen Sykehjem tatt ut av økonomiplanen. Dette medfører at man ikke realitetsbehandler en del av forutsetningene som lå til grunn for helse- og omsorgsplanen i Alstahaug kommune. Det å drifte dagens sykehjem videre slik den fremstår i dag, vil ikke være driftsmessig hensiktsmessig, og ombygging og renovering av dagens sykehjem kan ikke unngås dersom lokalitetene skal brukes videre. Dette ligger nå ikke inne i noen planer.
  
  Ombygging av sykehjemmet på Åsen
  Ulike alternativ for ombygging av det gamle sykehjemmet er vurdert. Både trafikale forhold, og andre forhold med tomten, som lite grøntareal, eksisterende bygningsmasse, stigningsforhold og annet, gjør at det er ønskelig å begrense belastningen på dette området.
  
  Mulighetsstudiet som er levert av Rambøll vil gi en reduksjon av bruksintensiteten på eiendommen på Åsen, og en økning av utomhus opparbeidelse. At produksjonskjøkkenet flytter ut av bygningsmassen, gir betydelig lettelser i forhold til tung trafikk. 
  
  Mulighet for senere byggetrinn
  Tomten ved det nye sykehjemmet er stor nok for en senere utbygning for å møte behovene synliggjort i «Framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune».  Det vil derfor være fornuftig å forsøke å konkretisere gjenstående behov etter at sykehjemmet på Åsen er ferdig ombygget.  Arbeide med å sikre finansiering av dette tredje byggetrinnet bør også påbegynnes.
  
  Driftsmessige konsekvenser
  Den totale utøkningen i driftsbudsjettet knyttet til økningen i institusjonsplasser beror på behov for flere årsverk knyttet til en total økning av institusjonsplassene. Det er vanskelig å beregne hvor mange pleiere det er behov for, da dette blant annet er avhengig av hvilke velferdsteknologiske løsninger som velges. Imidlertid er det behov for døgnbemanning hver dag gjennom hele året.
  
  Det må forventes og også tas med i beregningen en sannsynlig effektivisering av de øvrige sykehjemsplassene ved å ta i bruk et nytt, moderne bygg, der Zahlgården som enhet opphører og innlemmes i driften av det nye sykehjemmet. Dette vil medføre en forventet innsparing på driften i det nye sykehjemmet, lønnsutgiftene dette utgjør er i størrelsesorden ca 5 millioenr kroner.
  
  For enkelhets skyld regner man med en netto økning som følge av nytt sykehjem på 20 stillinger. Dette gir en utøkning på ca 12 millioner kroner i drift som følge av dette prosjektet. Dette slår inn i driftsbudsjettet fra tidligst 2021.
  
  Da pasientene nå har fått en lovbestemt rett til sykehjemsplass eller tilsvarende tilbud, vil alternativkostnadene til å etablere nye institusjonsplasser potensielt overstige normaldrift. Alternativt til nye institusjonsplasser er å bemanne opp små enheter med døgnkontinuerlig pleie. Dette er ressurskrevende, både i forhold til kostnader men ikke minst personell.  Eksempelvis vil det koste ca 4.5 millioner kroner å bemanne opp en leilighet med døgnkontinuerlig drift tilsvarende et sykehjem per år. Dette vil medføre at 3 pasienter vil kunne utløse en utøking i drift tilsvarende 13.5 millioner kroner, og altså overstige det beløpet man nå konservativt har lagt inn som økt driftsbudsjetta som følge av utøkning av institusjonsplasser i kommunen. Det vil altså være dyrere å bemanne opp små enheter for 3 pasienter enn å drive en korttidsavdeling for 18 pasienter.
  
  Dersom man ikke utøker kapasiteten i tjenestene, vil man komme til å måtte ha ferdigbehandlede pasienter på sykehuset i en større skala enn i dag, i påvente av et forsvarlig omsorgstilbud i kommunen. En ferdigbehandlet pasientseng på sykehuset vil koste kommunen ca 1.6 millioner kroner årlig.
  
  Det er ikke gjort beregninger for fortsatt drift av dagens sykehjem i nåværende form også etter en eventuell utbygging av et nytt sykehjem på Karlsenmarka. Det er mange pronblematiske forhold som må forutsettes dersom videre drift skal vurderes. Dersom man teoretisk vurderer dagens drift til å fortsetter som tidligere, men uten Zahlgården, vil dette fortsatt kreve minst 50 ansatte, som årlig gir lønnsutgifter tilnærmet 30 millioner kroner. I tillegg kommer ytterligere driftskostnader, samt rekrutteringsproblematikk i forhold til helsepersonell i fremtiden. Å drifte dagens sykehjem videre uten endring vil være dyrt, ineffektivt og lite framtidsrettet.
  
  Konklusjon
  Behovet for en kapasitetsøkning i framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune er udiskutabel sett i forhold til demografiutvikling og krav til tjenestene. Tjenesten arbeider kontinuerlig med effektivisering av drift, iverksetting av nye behandlingsmetoder, samt investering i nye teknologiske løsninger. Det er unison enighet i tjenesten om at det er behov for mer kapasitet og fleksibilitet innenfor institusjonsdriften for å imøtekomme framtidens behov for forsvarlig helse- og omsorgstjenester i kommunen. «Framtidens eldreomsorg» er et gjennomarbeidet prosjekt, som forutsetter ny og moderne drift i de gamle lokalene i dagens sykehjem i tillegg til nybygg for å få en sammenhengende omsorgskjede i Alstahaug kommune.

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

• Vi ønsker at administrasjonen kommenterer konsekvensen ved å øke eiendomsskatten fra 4.5 – 5 promille.
  
  Svar:
  Prognose Eiendomsskatt + evt tiltak 

  	Eiendomsskatt Privat		2017 Regnskap	2018 Budsjett	2019	2020	2021	2022
  Dagens sats	4,5 ‰		17.042.000	17.500.000	17.721.000	17.964.000	18.207.000	18.450.000
  Tiltak a)	5,0 ‰				19.690.000	19.960.000	20.230.000	20.500.000

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

Hvilke konsekvenser gir nevnte tiltak?

• Kan man finne innsparing i administrasjon (rådhuset)?

• Kan man slå sammen tjenesten for TFF og Pleie og omsorg, slik at administrasjonskostnader/drift reduseres?

  Svar:
  PLO og TFF er store enheter som på mange områder jobber med de samme brukerne. TFF gir primært miljøtjenester i brukernes egne hjem. Dette fordeles på helsehjelp, praktisk bistand, praktisk bistand med opplæring, avlastning, ambulerende tjenester og støttekontakttjenester. Tjenesten driver også en institusjon, i form av avlastningsboligen for barn. TFF driver også et ambulerende team, samt støttekontaktordningen. Tjenesten er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven.
  
  PLO er primært institusjonstjenester ved Alstahaug sykehjem, og hjemmebaserte tjenester. Det er glidende overganger mellom tjenestene, og utstrakt grad av samarbeid mellom enhetene.
  
  TFF og PLO er de to største enhetene i kommunen. Det er henholdsvis 148 og 105 faste årsverk på hver enhet, fordelt på ca 350 fast ansatte og ca 100 støttekontakter på oppdragsavtaler. Til sammen skal altså 450 ansatte følges opp av i dag to enhetsledere. Ingen andre enhetsledere har tilnærmet denne størrelsen på sin personal- og økonomiportefølje. Å slå sammen enhetene fra to til en enhet vil være mulig. Imidlertid er det ikke enkelt å se innsparingspotensialet i et slikt grep. En enhet med 450 ansatte vil måtte ha en enhetsleder og med en fungerende nestlederfunksjon.
  
  Dagens komplekse helse- og omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse Per i dag er kommunehelsetjenesten i Alstahaug sannsynligvis underledet. Det er ikke å anbefale å slå sammen TFF og PLO av økonomiske årsaker, da dette sannsynligvis ikke vil ha noe innsparende effekt. Faglig sett er det heller ikke umiddelbare gevinster, da det allerede er et tett samarbeid mellom enhetene til pasientenes beste.  

• Kan man slå sammen tjenesten for frisklivssentralen og hverdagsrehabilitering, slik at administrasjonskostnader/drift reduseres?
  Svar
  Dette er per i dag en «administrasjon», med kun 20 % felles ledertid og ingen merkantile funksjoner tilknyttet. Dette er altså en klinisk avdeling. Skal driften ved avdelingen effektiviseres mer enn den allerede er, burde man tvert om vurdere å utøke lederressursen framfor å kutte på dette, slik at det skapes rom for utviklingsarbeid.

• Kan man slå sammen administrasjon av skolene slik at administrasjonskostnader/drift reduseres.

• Hvor mange ledere har man i TFF, og kan man effektivisere her?
  Svar:
  TFF er den største enheten i kommunen, med 148 årsverk fordelt på flere ansatte, i tillegg til 100 støttekontakter på oppdragsavtaler. For å håndtere dette er enheten ledet av en enhetsleder. I tillegg er det 5 avdelingsledere og en fagleder. Hver avdelingsleder har ansvar for oppfølging av ca 40 fast ansatte fordelt på ulike arbeidssteder. Faglederens kompetanse benyttes i hele Helse- og omsorgssektoren, ikke bare innenfor TFF.
  
  Fordeling av årsverk etter arbeidssted TFF:

  sted	Antall årsverk
  administrasjon	2
  Avlastningsbolig	13,5
  Brukerstyrt assistent	2.4
  Haugerud	11
  Mikael Jacobsensgate	22
  Vikingveien	7
  Novikveien 1	8
  Novikveien 2	4.7
  Mølnhushaugen	26
  Uravolden	7
  Fredly	4
  Åsmoveien	7
  Vestmoveien 1	9,5
  Vestmoveien 2	13
  Støttekontakttjenester	11,4
  sum	148,5

  Å øke lederspennet ut over 40 ansatte per leder anses ikke fornuftig.

• Hvor mange ledere i PLO, og kan man effektivisere her?
  Svar:
  PLO er den nest største enheten målt i årsverk, med sine 105 årsverk totalt. Imidlertid er disse årsverkene fordelt på mange ansatte, og antall ansatte er nærmere 160.
  Årsverkene i PLO fordeles slik:

  sted	Antall årsverk
  Administrasjon	8,7
  Sykehjem	60
  Hjemmesykepleie	29
  Hjemmehjelp	3.5
  Sentralkjøkken	4.3
  samlet	105

  Enheten ledes av en enhetsleder. Det er to årsverk tilknyttet avdelingsledelse ved Alstahaug sykehjem, 1.5 årsverk til avdelingsledelse for hjemmesykepleien og 0,5 knyttet til sentralkjøkkenet. Det er altså 4 avdelingsledere fordelt på ca 160 ansatte, noe som også her gir et lederspenn på ca 40 per avdelingsleder.

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

• Bjarnetjønna, Ura og Sandnes – hva kan vente, hva må gjøres nå? Dette for å skyve/redusere på lån. Ønsker en kostnadsoversikt på dette forhold.

  • Eks. det som må gjøres på Bjarnetjønna markeres med rød farge, det som kan vente noe med gult, det som kan vente med grønn farge.

  • Hvis mulig se disse kostnader/låneopptak i inneværende økonomiplanperiode. Er det noe her som kan skyves ut i tid, for eksempel til neste økonomiplanperiode?

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

• Konsekvenser ved avvikling av kommunal barnehage på Tjøtta i netto innsparing?

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

Hva er konsekvensene ved å kutte drift på kulturbadet med inntil 5 millioner. Vi ønsker en oppramsing på eventuelle tiltak.

For eksempel kan det være fokus på:
Administrasjon
Åpningstider, tilbud, daglig drift

Kutte drift i Kulturbadet med inntil 5 000 000,-.

Enhet for kultur kan deles i 2 områder:

1. Kulturbadet, med alle tjenesteområder, er avhengig av å sikre inntekter gjennom utleie, arrangementer og salg av varer og tjenester. Herunder ligger også skolesvømming på på 650 000. Her er også noe administrative utgifter knyttet til allmenn kultur. Endring i forutsetninger for et hvert tjenesteområde vil ha en betydning på Kulturbadets inntekter.

2. Allmenn kultur, som inkluderer Bibliotek, Frivilligsentral, Ungdomstjeneste, Fritidskontor og støtte til Helgeland museum, samt samarbeid med Petter Dass- dagene. Kutt innen disse områdene gir direkte innsparing i form av et redusert tjenestetilbud.

Kutt, inntil 5 000 000,-

Kulturbadet har et netto budsjett for 2019 på kr. 4 729 000,-, og tiltaket vil i ytterste konsekvens fjerne all aktivitet i Kulturbadet, samt noe av allmenn kultur.

Kulturbadet har driftet i 3 år, som fortsatt er få år å gi sikre erfaringstall på. Virkninger av reduksjon i drift er derfornoe vanskelig å forutse.

Samlet tiltak Kulturbadet

Samlet tiltak Allmenn kultur

1. Reduksjon i åpningstid i bad/kiosk/kino – Ingen besparelse, dårligere omdømme

Det har tidligere vært utredet mulig innsparing på reduksjon i åpningstid i bad/kiosk/kino. Her er ikke mulig å redusere bemanning uten å redusere i åpningstid, og billettinntekter/varesalg overstiger lønnsutgifter på hverdager (skoledager) da besøket er på det laveste. I heger, helligdager og ferier er det økonomi i å ha åpent som vi har.

2. Redusere bemanning i bibliotek/avvikle galleri, 1 stilling. (Tiltaket kan ikke kombineres med tiltak 3 eller 10)

Bibliotektjenesten er regulert gjennom lov om folkebibliotek. §1 Formål sier:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Biblioteket har en sentral plassering i Kulturbadet og er svært tilgjengelig for publikum.

• Biblioteket har en regional funksjon med lånekunder fra Rødøy til Vega/Brønnøy.

• Utlånet har økt med nytt bibliotek

• Biblioteket bruker ressurser på besøk fra kommunens barnehager og skoler.

• Biblioteket legger til rette for ulike aktiviteter som bokbad, forfattermøter, temamøter ol. Iht. lov om folkebibliotek. Dette er nesten uten unntak lavterskel, gratis arrangementer for kommunens innbyggere.

• Bibliotekansatte veileder publikum med billettkjøp via billettautomat i tillegg til omvisning og salg av kunst fra Kulturbadet galleri.

• Reduksjon i bemanning må gi reduksjon av åpningstider, noe som gir redusert tilbud, som også kan gi negativ virkning på billettsalg til Kulturbadets øvrige tilbud.

Dette tiltaket frarådes med begrunnelse i bibliotekarenes arbeidsmiljø. De har en Kulturbadets mest framskutte og krevende posisjon. En nedbemanning her vil øke arbeidspress på de som er tilbake, noe som er risikabelt.

3. Avvikle drift i Kulturbadet galleri. Kan ikke kombineres med tiltak 2.

Utgifter til drift av galleri er primært lønnsutgifter, 25% stilling. Øvrige driftsutgifter dekkes inn via provisjon fra salg av kunstverk i forbindelse med utstillinger.

Kulturbadet galleri er kommunens eneste permanente visningsrom for visuell kunst. Galleriet tilbyr omvisninger og opplegg for skoleelever i kommunen via DKS.

Tiltaket reduserer muligheter for kontakt med det visuelle kunstfeltet og fjerner aktiv programmering av galleriets utstillinger. Gallerirom kan fortsatt brukes til utleie for utstillinger og til andre arrangementer.

4. Kommersiell booking. Kan ikke kombineres med tiltak 10.

Ta bort bredde i programmering/tilbud gjennom å booke kun de arrangementer som garantert gir økonomisk gevinst. Dette reduserer eller fjerner tilbud innen sjangere som klassisk musikk, jazz, dans, og i noe grad teater og barne- og familiearrangementer.

5. Redusere 50% tekniker. Kan ikke kombineres med tiltak 10.

Vi har i dag 1,45 stilling som tekniker. Dette dekker hustekniker på de fleste arrangementer i Kulturbadet. Ved en slik reduksjon må vi i større grad kjøpe teknikertjenester fra eksterne. Usikker økonomisk effekt, men mulig med noe innsparing.  Vi mister kompetanse, fleksibilitet, det lille ekstra og stabilitet i stab. I tillegg vil vi sannsynlig få et dårligere vedlikehold på eget utstyr, noe som gir en uheldig effekt på lengre sikt.

6. Avvikle reduserte satser i leie for lokale aktører i Kulturbadet. Kan ikke kombineres med tiltak 10.

Lokale arrangementer i Kulturbadet betaler rundt halv leiekostnad for arrangementer. Dette gjelder både for leie av rom og utstyr, også redusert pris for personell. Vi har også symbolsk leie for lokaler til øving for lokale aktører.

Inntektspotensialet her er usikkert da flere arrangementer vil flytte ut av Kulturbadet, noe som kan gi et reelt tap også for Kulturbadet.

Skissert innsparing forutsetter at lokale lag/foreninger bruker Kulturbadet som i dag.

7. Fakturere Kulturskolen for AlLes bruk av storsal

Kulturskolen for AlLe betaler ikke leie for storsal og utstyr til sine øvinger og forestillinger. I 2018 har deres bruk av storsalen vært 10 dager.

Om tiltaket velges vil bruken av storsalen mulig reduseres.

Inkludert teknikk er en reell leiekostnad lavt anslått til kr. 175 000,-, forutsett at bruken framover blir på nivå med i dag.

Tiltak gir ingen reell innsparing for Alstahaug kommune, men det har betydning for Kulturbadets budsjett.

8. Drift i bad – reduksjon i stillinger, 30%

Drift av bad må ses i sammenheng med 2102 kino og 2105 kiosk.

En reduksjon på 30% stilling i bad, bemanning på dagtid, gir mindre fleksibilitet overfor leietakere og rom for løpende ekstra renhold reduseres.

9. Kutte midler til vedlikehold/byggetjenester.

Tiltaket vil fjerne ressurser til løpende vedlikehold som ikke er under ansvaret til Bygg og eiendom.

10. Økt inntjening – kan vanskelig kombineres med tiltak 2, 4, 5, 6

Kulturbadet antas å ha et potensiale for inntjening som ikke er realisert. Vi utvikler stadig driften for å finne nye områder som kan gi økt tilbud og økt omsetning. Det er betydelig mer motiverende å arbeide mot økt omsetning med dagens bemanning enn det skulle være å nå gamle omsetningsmål med redusert bemanning.

Kulturområder utenfor Kulturbadet

Dette var tiltak ikke beskrevet fra R, SV og Ap, men som er administrativt etterspurt.

Alle tiltak under allmenn kultur gir direkte innsparinger, men de alle rammer det lokale kulturliv og kommunens frivillighet.

11. Omorganisere utleie av haller og gymsaler. Kan ikke kombineres med tiltak 12.

Området omfatter utleie av haller og gymsaler ved skolene gjennom Fritidskontoret plassert i Stamneshallen. Fritidskontoret har én ansatt.

• Mulig å gå over til selvbetjent utleie av haller, hvor man kan redusere administrasjon ved utleie.

• Fritidskontorets tilstedeværelse i Stamneshallen fjernes.

• En avvikling av tjenesten vil kunne gjennomføres gjennom å omorganisere hallutleie. Utleie administrerers fra Kulturbadet og begrenser seg til ren timeutleie og administrasjon av dette. All oppfølging av haller og gymsaler ligger da til driftspersonell underlagt bygg.

12. Avvikle konsulent, allmenn kultur. Tiltaket kan ikke kombineres med tiltak 11.

Tiltaket fjerner kontakt med allment frivillig kulturliv, lag og foreninger som ikke er i naturlig kontakt med Kulturbadet. Konsulent er sekretær for idrettsråd, saksbehandler mm. Oppgaver fordeles andre i enheten (Kulturbadet), noe som vil gi påvirkning på Kulturbadets drift.

Ved endring gjennom tiltak 1 kan utleie av haller organiseres av konsulent allmenn kultur,

13. Ungdomstjenesten i Alstahaug

Ungdomstjenesten i Alstahaug har gjennomgått flere kutt, også etter sammenslåing med Utekontakten og etableringen av en Ungdomstjeneste i 2015. Tjenesten har fra 2018 1,7 årsverk og drifter fritidstilbud for ungdom i Alstahaug. Tjenesten er lokalisert i Stamneshallen og Kulturbadet.

Ungdomstjenesten er i stor utvikling. Her er utviklet #UNG, som er overbygningen på all deres aktivitet. Her er etablert flere aktiviteter som; #UNGpåbygget, #UNG scene, #UNGsommer (sommerklubb). Ungdomstjenesten er representert i SLT- team, samarbeider med bosetting for enslige mindreårige flyktninger og miljøtjenesten ved SVS. Ungdomstjenesten har sekretærfunksjon for Alstahaug ungdomsråd, opptil 20% stilling. Ved en eventuell avvikling av tjenesten må dette ivaretas av andre enheter i kommunen.

En avvikling av Ungdomstjenesten, med dens forebyggende tilbud, vil med stor sannsynlighet gi økte kostnader på andre ansvarsområder i kommunale budsjett kommende år.

Om tjenesten reduseres med 50% stilling vil noe av arbeidet kunne gjennomføres. Største konsekvenser er at kveldstilbud for ungdom i Stamneshallen vil halveres. 

14. Avvikle avtale med NFK –sceneinstruktør

Sies avtalen opp innen utgang av 2018 gir dette tiltaket uttelling fra 2020.

Alstahaug kommune er vertskommune for sceneinstruktøren på Ytre-Helgeland. Avtalen med NFK sier at vi dekker ½ lønn til instruktøren, noe som for Alstahaugs andel utgjør ca. kr. 150 000 årlig. Sceneinstruktøren er gratis tilgjengelig for lokale teateroppsetninger, også i grunnskolen, og er en viktig medspiller for lokalt kulturliv. Avtalen løper ut påfølgende kalenderår etter en oppsigelse.

15. Avvikle støtte til lag og foreninger

Tiltak rammer aktiviteter initiert av frivillige lag og foreninger, som Tjøttaspelet, Alstahaug maraton.

16. Avvikle kulturmidler

Tiltak rammer direkte frivillige lag og foreninger.

17. Avvikle Frivilligsentralen

Tiltaket er IKKE lagt inn/foreslått i oversikten. Frivilligsentralen har en ansatt. En avvikling av frivilligsentralen fjerner tilbudet ut mot lag og foreninger i Alstahaug kommune, en tjeneste i vekst. Kommunen får fra staten overført kr. 392 000,- fra 2018, med forventet økning kommende år. Dette føres ikke på 2160, men må tas md i beregning.

Kulturbadets ansvar, 2100-2107, sysselsetter 23 personer i samlet 17,85 stillinger, inkludert konsulent allmenn kultur. Kulturbadets utgifter er hovedsakelig knyttet til lønnsmidler, og en reduksjon i budsjett kan vanskelig gjøres uten av det gir reduksjon i bemanning og drift. En reduksjon i budsjett, uavhengig av avdeling, må ses i sammenheng med en sannsynlig negativ påvirkning på inntektssiden.

Kulturbadet budsjetterer med ca. 11,1 millioner i inntekter fra billettsalg, varesalg, reklamesalg og utleie. En reduksjon i administrasjon endrer forutsetninger for inntjening

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

• Kan man effektivisere i daglig drift i kommunen?

  • Eks er:

    • Kostnader ved kursing/reise

    • Bruk på ikt programmer, og kan man effektivisere/fjerne eventuelle inaktive program her?

Spørsmål fra Peter Talseth:

1. De lån vi har avdragsutsettelse på: Beløp ?  Når går denne avtalen ut, og hva er kostnaden hvis vi betaler etter normale forutsetninger?
Svar: Vi har avdragsutsettelse på et lån på kr. 161 442 520 til 2021 samt et lån på 45 800 233 til 2023, altså kr. 207 242 253 i sum. Sistnevnte lån skulle vi egentlig begynne å betale avdrag på fra 2018, men p.g.a. at dette ikke ble vedtatt i forrige budsjettprosess, ble det søkt og innvilget ny avdragsutsettelse fram til 2023.  De» sparte» årlige avdragsutgiftene er på kr.  8 729 000. Vi har lagt dette som tiltak i Arena med økte avdrag fra 2019 (Tiltak 031).

2. Synliggjøre kostnader - netto innsparinger i konsekvensjustert budsjett for budsjettåret -19 for investeringsområdene:

• Spillehall

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 043 (ikke valgt) og driftstiltak 032 (ikke valgt) i rådmannens grunnlag.

• Skole

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 036 (valgt i rådmannens grunnlag) og reduserte driftskostnader med 2 mill. kr. i 2019 og 8,8 mill.kr. årlig i perioden 2020-2022 i konsekvensjustert budsjett /ØP.  Har laget et driftstiltak med tilsvarende påplussing på drift (tiltak 034) for å synligjøre nullstilling av driftstiltaket.

• Sykehjem

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 037 (valgt) i rådmannens grunnlag og økte driftskostnader med kr. 14 629 000 i konsekvensjustert budsjett/ ØP.  Har laget et driftstiltak med minus på tilsvarende beløp (tiltak 033) for å synligjøre nullstilling av drift. MERK: Det vil sannsynligvis påløpe økte kostnader til eldreomsorg framover uavhengig av bygging av sykehjem.

• Barnehage 

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 035 (valgt) i rådmannens grunnlag og reduserte netto driftsutgifter med 6,6 mill.kr. i 2022i konsekvensjustert budsjett/ ØP. Har laget et driftstiltak med tilsvarende påplussing på drift |(tiltak 035) for å synligjøre nullstilling av driftstiltaket.

Spørsmål fra Peter Talseth:

Hva er besparelsen ved å gå over til LED gatelys. Vedlikehold og strøm.
Legg inn som tiltak på drift

Svar:

 Ved overgang til kun LED

-           det forventes en besparelse kWm på ca 60%, dette utgjør for 2019 ca kr 85.000,-.

-           det forventes ingen besparelse på nettleie mv.

-           det forventes ingen reduksjon i vedlikeholdsutgiftene.

Investering er forutsatt til kr 11.550.000,- ved skifte av armatur.

Det må påregnes noe utskiftning av stolpemateriell i tillegg. Dette er ikke prisberegnet men søkes løst ved bruk av vedlikeholdsmidler.

Investeringstiltaket er lagt inn som tiltak 044. Driftstiltaket er lagt inn som tiltak 036.

Spørsmål fra Peter Talseth:

Hva vil budsjettvirkningen ca beløp ved :
A) en reduksjon i folketall på 950
B)en tilvekst på 1750

Svar:

Her er det bare tatt utgangspunkt i frie inntekter.

A) en reduksjon i folketall på 950
Kommunens beregnede frie inntekter i 2019 er på ca. 432 millioner, basert på et folketall pr. 01.07.18 på 7472. Dette vil si et snitt pr. innbygger på kr. 57 815. Rent matematisk blir dette i underkant av 55 millioner kroner i reduksjon, når en forutsetter at alle innbyggerne teller likt.

Legges nye befolkningstall inn i prognosemodellen får en reduksjon på rundt 49 millioner kroner. Endring i frie inntekter avhenger i stor grad av hvilke aldersgrupper som endres mest.  Et grovt estimat vil ligge på +/- 50 millioner kroner.

B )en tilvekst på 1750
Kommunens beregnede frie inntekter i 2019 er på ca. 432 millioner, basert på et folketall pr. 01.07.18 på 7472. Dette vil si et snitt pr. innbygger på kr. 57 815. Rent matematisk blir dette rundt 101 millioner kroner i økning, når en forutsetter

 at alle innbyggerne teller likt. Endring i frie inntekter avhenger i stor grad av hvilke aldersgrupper som endres mest.   Legges nye befolkningstall inn i prognosemodellen får en også her en økning i frie inntekter på i overkant av 100 millioner kroner.
 

SVAK BEFOLKNINGSUTVIKLING 3. KVARTAL 2018 – BETYDNING FOR FRIE INNTEKTER 2019 OG ØP-PERIODEN.

Folketallet i kommunene pr. 1. oktober 2018 ble publisert av SSB 20. november. 

Som vi har redegjort for tidligere, ser det ut til at den utenlandske nettoflyttingen som tidligere har kompensert for den negative innenlandske nettoflyttingen nå svikter. I 3.kvartal var den utenlandske nettoflyttingen negativ med -3 personer.

De frie inntektene for 2019 er i hovedsak knyttet opp mot folketallet pr. 1. juli 2018.  Nord- Norgetilskuddet og inntektsutjevningen er imidlertid knyttet opp mot folketallet pr. 1. januar 2019. Svakere befolkningsutvikling vil også ha betydning for kommunens ordinære skatteinntekter.

 I administrasjonssjefens grunnlag er det lagt til grunn samme folketall 1. januar 2019 som 1. juli 2018, 7472.

Hvis kommunen i 4. kvartal ikke oppnår en folketilvekst tilsvarende  befolkningsnedgangen 3. kvartal, er de frie inntektene budsjettert for høyt i 2019, anslagsvis med ca. 1,5 millioner kroner. Konsekvensen for ØP-perioden er betydelig større.

Følgende befolkningsutvikling er lagt til grunn i administrasjonssjefens grunnlag i ØP-perioden: 
 

Spørsmål fra Stig-Tore Skogsholm:

Spørsmål fra Stig-Tore Skogsholm:

Spørsmål fra Trude Jægtvik:

Hva må gjøres, og hva vil det koste å oppgradere kjøkkenmuligheter ved Søvik Oppvekstsenter til akseptabelt nivå, slik at en kan ha undervisning i faget Mat og helse der?

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad, svar har uthevet tekst:

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad.

Tiltaket 1.10 Innføre egenandel for transport TFF. Hvilken type transport er dette? Hvilket konsekvenser har tiltaket for brukerne?

Svar:

Dette er et tiltak som ble diskutert i omstillingsprosjektet 2016, men forkastet da man ikke fant innsparing på dette, og til og med må vurderer en mulig utøkning ved en innføring av egenandel på transport.

Bakgrunnen for diskusjonen er at kommunen sørger for transport av ca 15 brukere, primært med psykiske funksjonsnedsettelser, til sin faste dagaktivitet. Dette gjøres praktisk ved at det kjøres en buss som henter brukerne hjemme, og kjører dem videre til HIAS. Dette er en effektiv transport, der man får fraktet mange brukere til bestemmelsesstedet med kun en ansattressurs.

Dette har vært en gratis tjeneste, og «alle» ønsker å benytte seg av denne. Dersom vi innfører egenandel på transporten, vil kommunen i første omgang «tjene» på dette. Eksempelvis dersom det koster 200 kr i måneden for transporttjenesten, vil kommunen tjene ca 3000 kr i måneden, og ca 30 000 kr i året. Det er grunn til å forvente en del uro og misnøye i brukergruppen dersom en egenandel på en tidligere gratis tjeneste innføres. Dersom et fåtall av brukerne som følge av innføringen velger å avstå fra å bruke bussen, men vil kjøre egen bil, vil kommunalt personell være nødt til å kjøre disse i brukernes biler. Dette vil sannsynligvis medføre en økt kostnad for kommunen, som følge av behov for mer personell for å få brukerne til dagaktivitet. Administrasjonen oppfatter derfor at dette er et risikabelt tiltak med minimal innsparingspotensial, og anbefaler derfor ikke at dette legges inn som tiltak i årets budsjett og økonomiplan.

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad.

Hva er konsekvenser ved å redusere ansvarssted:

• Skoler generelt fra 2018 nivå med 2 stillinger til 2016 nivå med 0 stillinger?

Støtteteam førskole fra 2018 nivå med 10 stillinger til 2016 nivå med 7 stillinger?

TFF har økt med over 30 stillinger fra 2016 til 2018. I et lengre perspektiv må denne tjenesten ses på. Nivå og omfang av tjenesten; hvordan er den i forhold til sammenliknbare kommuner? Kvalitet? Organisering? Hvor stor andel av budsjettet går til lønn/personalkostnader og til andre utgifter i tjenesten? Hvordan kan kostnadsveksten begrenses?

Spørsmål fra Peter Talseth.

Hvor mye ligger det inne i konsekvensjustert budsjett investering og hvor mye er brukt fram til nå  på områdene:
1. Sykehjem
2. Skole
3. Barnehage

Svar:

Budsjettet for disse prosjektene ble sist regulert i juni.
Det vil bli foreslått ny regulering i forbindelse med regnskapsrapportering pr. 31.10.18.
Finansieringen i 2018 er stort sett brukte lånemidler.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug venstre ønsker å få informasjon over kommunal boligmasse som kan avhendes, samt stipulert markedsverdi. Dette ønskes lagt inn som separate tiltak i arena.

Svar:
Ligger som tiltak og følges opp kontinuerlig, og ligger i konsekvensjustert budsjett.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug Venstre ønsker å få beregnet kostnadene ved gjennomføring av medarbeiderundersøkelser for alle ansatte i Alstahaug kommune annet hvert år.

Svar:

Tilbud arbeidsmiljøundersøkelse grunnpakke: kr 113.700-eks mva for ett år.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug Venstre ønsker at det gjennomføres en brukerundersøkelse innenfor tjenesteområdene kultur, idrett og fritid, helse og omsorg, bolig og eiendom, oppvekst og utdanning. Vi ønsker å få beregnet kostnadene knyttet til dette.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Det ble for et par år siden gjort endringer i gebyrregulativet. Kommunen gikk fra prinsippet om lik gebyr for samme tjeneste uavhengig av reiseavstand for kommunens ansatte til grunneiendommen. Vi ønsker å få lagt inn som tiltak i arena reversering av nåværende beregningsgrunnlag, slik at prinsippet om lik gebyr for samme tjeneste uavhengig av avstand fra kommunehuset. Samme inntjening settes som forutsetning.

Svar:
Dagens regulativ bygger i utgangspunktet på likt gebyr for samme  type saker  uavhengig av reiseavstand fra kommunesenteret. Så finnes det noen få unntak som også fantes i tidligere regulativ. Dette gjelder gebyr i mha. plan- og bygningsloven for godkjenning av konsekvensutredning (jf. regulativets pkt. B7), matrikkelloven for registrering av jordsameie (regulativets pkt. C1.4) og tilpasning av gebyr (regulativets pkt. C8.1).

I disse tilfeller ligger anvendt tid i en viss grad til grunn. Når det gjelder regulativets pkt. B7 og C1.4 er dette i hovedsak gjort pga. at omfanget på sakene kan variere mye. Godkjenning av konsekvensutredninger kan f.eks. ha et varierende arbeidsomfang uavhengig av hvor i kommunen tiltaket skal gjennomføres.  Når det gjelder tilpasning av gebyr i mha. pkt. C8.1 gjelder dette gebyr som det er naturlig å beregne særskilt for å unngå urimelig høyt gebyr.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug venstre ønsker å få utredet den økonomiske effekten av å reversere dagens ledelsesstruktur med kommunalsjefer, og i stedet gå tilbake til 2-nivåmodellen som var før endringen ble iverksatt.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug Venstre er opptatt av at Alstahaug kommune skal bli mer åpen og transparent. I den forbindelsen ber vi om å få utredet som tiltak kostnadene ved streaming av formannskapsmøtene og møtene i fast utvalg for plansaker.

Svar:
Dette er under arbeid og vil sannsynligvis være på plass like over nyttår.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Som kommune har vi et stort ansvar for å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Vi ønsker derfor at kommunen skal innføre 2-trinns- autentisering ved og bruk av programmer som håndterer sensitiv informasjon. Derfor ber vi om å få utredet kostnadene knyttet til dette tiltaket og at dette legges inn i arena.

Svar:
Vi benytter i dag 2-trinns autentisering på alle som logger inn fra internett. Dette er ikke påkrevd internt, men vi har Group Policy som hindrer at ansatte uten et behov får tilgang til sikker sone.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Kommunens ansatte skal tjene innbyggerne.  Vi i Alstahaug Venstre ønsker at innbyggere som tar telefonisk kontakt med rådhuset skal få svar. Vi ønsker å ha en åpningstid for telefonisk kontakt tilsvarende åpningstiden hos våre nabokommuner. Vi ber om å få utredet kostnadene ved å innføre åpningstid fra kl. 8.30 – 16.00, og at tiltaket legges inn i arena.

Svar:
Det kreves en 100 % stilling + vikarbruk for ferie og annet fravær.
Tiltaket vil koste ca 600 000 årlig fra 2019. 

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Vi ønsker å få utrede kommunens utgifter knyttet til krabbe VM.  Sponsing av arrangementet, sponsing av dugnadsinnsats, evt. tilskudd og andre utgifter. Vi ønsker dette tiltaket lagt inn i arena.

Svar:
Krabbe VM er gitt støtte fra Næringsfondet med kr 15.000,-. Ellers har de leid plass på på torget mm og betalt vanlig leie iht regulativ.
 

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug Venstre er opptatt av at makt skal spres.  I realiteten betyr det at makt ikke skal samles på få hoder, men spres. Vi ønsker også å få utredet kostnadene ved å innføre frikjøp for sentrale politikere slik at de gis bedre mulighet til å skjøtte sine verv på en tilfredsstillende måte. Vi ber derfor om å få følgende utredet som tiltak:

Opprettelse av utvalg

• Naturressursutvalg (5 medlemmer)
• Kommunikasjonsutvalget (5 medlemmer)
• Utvalg for oppvekst og kultur (5 medlemmer)
• Utvalg for helse og omsorg (5 medlemmer)

Svar:Kostnader ca 53 000 i møtegodtgjøring og annen utgift. Frikjøp vil komme i tillegg.

Varaordfører

Frikjøp 20%

Svar: Kostnaden til frikjøp vil utøke med 86 000 i året.

Frikjøp av gruppeledere/partigrupper i kommunestyret.

Under 5 representanter inntil 10 %.
For 5 – 9 representanter inntil 15%
For 10 representanter og opp: inntil 20%.

Det forutsetter at frikjøpet fortrinnsvis tas ut på onsdager da kommunestyret og formannskapsmøtene er lagt.

Svar: Gruppeledere: 731 000 kr for frikjøp av gruppeledere. Ut fra sammensetning av kommunestyret 2015. 

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Alstahaug venstre ønsker å få utredet kostnadene ved å gjennomføre en ekstra forvaltningsrevisjon i året slik at det totalt vil bli gjennomført 2 forvaltningsrevisjoner pr. år.

Svar:
Etter opplysninger fra Revisjon Midt Norge er et normalt timeomfang på en forvaltningsrevisjon ca. 250-300 timer årlig. Timeprisen er 950 kr. Dvs.  økte kostnader på ca. kr. 240 000 – 280 000.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Ved å erkjenne risikoen for korrupsjon kan kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter arbeide med å forebygge og forhindre korrumperende atferd. Gode rutiner for kontroll og oppfølging er viktig. Det kan nevnes at Vefsn kommune for flere år siden fikk på plass slike rutiner.

Alstahaug Venstre ønsker å få utredet kostnad for Alstahaug kommune ved å tegne medlemsskap i Transparency international, samt å utarbeide rutiner for arbeid med antikorrupsjon i kommunen. 

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Vi ber om at administrasjonen utreder kostnaden ved å tilby ansatte i grunnskolene egne arbeidsmobiler samt hva det vil koste å tilby alle ansatte kompensasjon for bruk av sin private mobil i arbeidssammenheng.

Svar:
Det vil koste ca. 350 000 å investere i mobiltelefoner. I tillegg kommer ca. 140 000,- pr. år i abonnement. Tallene er basert på 130 lærere.
Kostnaden for kompensasjon vil avhenge av beløpet pr. mnd./pr. lærer.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Ønsker at tiltak 19110 iPad til politikerne legges inn arena slik at dette kan utelates.

Svar:
Det skal etter kommunestyrevalget 2019, kjøpes inn ca 35 ny iPader (med deksel osv) til medlemmene i de nye utvalgene (kommunestyre, formannskap og planutvalg). De ny iPadene som brukes i dag blir samlet inn, og 8 av disse kan gjenbrukes til varamedlemmer i overnevnte utvalg. Øvrige kan brukes i barnehager, skoler osv.

Tiltaket ligger i Arena nr: 001.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Ønsker oppgavene tilknyttet næringsenhet innbakt i landbruk og miljøenhet. Ønsker tiltaket

Svar:
Dette kan selvsagt vurderes. Dog vil det neppe ligge noen økonomiske besparelser iom at de som jobber innen området i all hovedsak bruker sin tid på fag.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

I 2016 viser regnskapstallene at det innen næringsarbeid ble brukt 1.105.126 kr til andre kjøpte tjenester (1.13508).  I vedtatt økonomiplan er beløpet for årene 2019 – 2021 satt til 85.000 kr. Hva er konsekvensene av disse kuttene? 

Svar:
Kuttene gjelder oppsigelse av medlemskap/utløp av avtaler f.eks relatert til Sagaveien, Kystriksveien, Sentrum Næringshage og Helgeland Reiseliv. Dog ble oppsigelsen av medlemskapet i Helgeland Reiseliv omgjort og dermed tatt inn igjen .

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Som kommune er vi avhengig av å rekruttere flere unge inn i pleie- og omsorgsyrker. Ved å tilby ungdom i kommunen sommerjobb som «trivsel-verter» ved de ulike avdelingene på sykehjemmet, tror vi at at vi som kommune kan være med å gi ungdom innsyn i hva pleie- og omsorgsyrket innebærer, og på den måten være med på bidra til at ungdom velger utdanning innen dette yrket. «trivsel-vertene» kan være med på å avlaste ansatte under ferieavviklingen, eks ved å trille beboerne ut og aktivisere dem (synge, lese avisene).  Vi ser for oss 1 trivsel-vert på hver avdeling av 3 ukers varighet som et prøveprosjekt.  VI ber om at dette vurderes og ev. legges inn som tiltak i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Samfunnsmedisinsk avdeling har budsjettert med en nettoutgift på kr. 1.921.000 kr. for 2019. Regnskapet for 2016 viser en nettokostnad på i underkant av 1,5 millioner kroner, mens regnskapet for 2017 viser litt over 1,2 millioner kroner. Vi ber om at kutt på 0,5 millioner utredes og legges inn som tiltak i arena.

Svar:
 

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Regnskap for 2016 viser at kostnaden for kontorutgiften (1.11000) var 14.559 kr. I desember 2017 ble det vedtatt økning av denne utgiften til 50.000 kr. Hva var årsaken til denne kostnadsøkningen og hva vil konsekvensene for å redusere denne til 20.000 kr bli?  VI ønsker dette tiltaket lagt inn i arena. 

Regnskapstallene for 2016 viser at kostnaden for telefon/telefax (1.11300) var 33.000 kr. I desember 2017 ble det vedtatt økning av denne utgiften til kr 82.000 kr. Hva var årsaken til denne kostnadsøkningen, og hva vil konsekvensene være ved en reduksjon av dette beløpet til 35.000 kr.?

Under fellesutgifter helsesektor ble det i økonomiplanperioden 2019-2021 budsjettert med totalt 120.000 kr under postene «inventar og utstyr», «annet inventar og utstyr» og «datamaskiner».  Regnskapet for 2016 viser ingen kostnader på disse postene. Hva er årsaken til den store økningen av disse kostnadene i denne perioden?  Hva vil konsekvensene være ved en halvering av beløpene?

Svar:

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Det opplyses at en ferdigbehandlet pasientseng på sykehuset vil koste kommunen årlig 1,6 millioner kroner. Hvor mange døgn måtte Alstahaug kommune betale for på grunn av at kommunen i 2017 ikke kunne ta imot utskrivningsklare pasienter til riktig tid?

Svar:
I 2017 brukte vi ca 1.1 millioner kroner på «overliggerdøgn» på sykehuset.

Til nå i 2018 er det forbrukt 1.4 millioner kroner. Dette har spisset seg til den siste tiden, da vi har hatt 4 utskrivningsklare pasienter på sykehus. Dette er en kostnad på 4500 kr /døgnet per pasient, altså 18 000 kr døgnet, eller over 500 000 kr i måneden. Summen på 1.6 millioner kr er bare beregnet med å ta pris per døgn (4500) multiplisert med antall døgn per år (365). Dette er ikke en «kjøpt» tjeneste, men et gebyr kommunen må betale når vi ikke klarer å imøtekomme sin plikt imot utskrivningsklare pasienter til kommunen.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Ønsker en oversikt over alle medlemsskapene og samarbeidsprosjektene Alstahaug kommune deltar i, samt kostnadene dette har for Alstahaug kommune.   Ber om at disse legges inn som tiltak i arena.  (Eks Midt-Skandia, Reginaprosjektet osv).

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen.

Regnskapet for 2016 viser tilfeldige utgifter/inntekter på kr. 335.145,-.  Av dette var kostnadene for tilfeldige møter/konferanser satt til 138.423 kr.  Hvilke møter og konferanser representerer dette?  

I økonomiplanen som ble vedtatt i desember 2017, ble det satt av totalt vel 9 millioner under i perioden 2019-2021, hvorav kjøp av tjenester fra private representerer 2,4 millioner kroner. Hvilke konsekvenser får det om dette beløpet halveres i kommende økonomiplanperiode? Ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Eirik Berglund ønsker følgende tiltak i Arena:

Ber om at følgende tiltak konsekvensutredes og legges inn i Arena: 
1. Voksenopplæring legges til Bjarnetjønna skole etter at nåværende leiekontrakt går ut juli 2020 
2. Admin voksenopplæring legges under Bjarnetjønna skoles administrasjon f.o.m. august 2020. 

Peter Talseth ønsker følgende tiltak i Arena:

3 tiltak Investeringer skyves 1 år:
Skole
Barnehage
Sykehjem

3 tiltak drift skyves 1 år:
Skole
Barnehage
Sykehjem

Svar:

3 tiltak Investeringer skyves 1 år:
Skole           tiltak 046
Barnehage tiltak 045
Sykehjem tiltak 047

3 tiltak drift skyves 1 år:
Skole tiltak 047
Barnehage Identisk med 035, da innsparingen vil komme utenfor ØP-perioden.
Sykehjem tiltak 048

Siv Helen Sigerstad ønsker følgende tiltak i Arena:

• Redusert tilbud i Kulturbadet; stengt kino og bad på mandager. I omstillingsprosjektet tallfestet til 0,5 mill pr år
• ENØK-tiltak: alle slår av pc og annet elektrisk utstyr når de går fra jobb, senk temperatur om natten, LED-lys innfases naturlig inn ved naturlig bytte av lys. Innsparing 0,5 mill pr år
• Innføre egenandel for transport TFF

Hvis disse tiltakene ikke er i konsekvensjustert budsjett må de komme som tiltak i Arena:

• Salg av kommunale hus som ikke er i bruk, spart driftsutgifter: 1,1 mill / år
• Samlokalisering boliger TFF: 700 000 kr /år
• PPT inn i kommunale bygg: 0,16 mill / år

Ordfører ønsker følgende tiltak i Arena:

• 1-4 skole på Søvik og 1-7 på Tjøtta
• Søvik skole 1 – 7
• Nedleggelse av Tjøtta barnehage
• Plan for reduksjon av kostnader barnevern – økonomiplan 2021 og 2022
• Plan for reduksjon kostnader TFF – økonomiplan 2021 og 2022.
• Kulturbadet forslag fra adm 2017
• Endrete priser på SFO og tilpasse snittet av de «byene» på Helgeland Budsjett og økonomiplan.

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad:

Investering

Selvfinansierende prosjekt: VA ta ned til 15 mill i år 2022
Redusert investering innen Prosjekt skole i Byen alt D til de reelle tallene som adm har kommet fram til er det vi MÅ investere (rødt-nivå), synliggjør i et eget tiltak «skulle også ha vært» investert i (gult-nivå).
Et nytt prosjekt med planleggingsmidler for ny Hall i 2019

Drift

Ta med overføringen til kirken med 10% pr år ble vedtatt i juni 2018 – Er det videreført i konsekvensjustert budsjett? Hvis ikke ønsker det som tiltak
Kultur 2103 Storsalen: mål om at driften skal gå i økonomisk balanse: Tiltak der budsjettet tas ned med 424 000 kr/år i alle 4 årene (side 66)
Kultur innsparing drift 2,4 mill (samme tiltak som i 2017; 3 mill unntatt ungdomstjenesten)
Ber om oversikt over budsjettposten for alle planlagte kjøp/investeringer i utstyr/anlegg (gruppeart 12 Inventar mv) som omfatter: Inventar, edb, driftsutstyr i 4-årsperioden for alle enheter. Fordelt på hva som skal dekkes over drift og hva som skal dekkes ved lån.  Tiltak inn i Arena der de kan tas med 10% i 2020, 2021 og 2022. Et tiltak for hvert av de 5 hovedområdene i budsjettet
Flytt voksenopplæringen inn i kommunalt bygg når leiekontrakten går ut. Alternative lokaler kan være f.eks grønnbygget, havnevesenet, sorenskrivergården, Zahl-gården, Legg inn i arena sparte husleie
Barnevern: Samme argumentasjon som tiltaket til 2,5 mill. Ber om å få et tiltak på 1 mill i nedtrekk i 2021 og 2022
Tiltak: Reduksjon Gruppeart 12 Inventar mv i Oppvekst og kultur med 1 mill /år i 2020, 2021 og 2022.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Hva vil det koste å legge til rette for omsorgsboliger på Tjøtta i det gamle aldershjemmet/mottaket for enslige mindreårige?

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Vi ber om at det gis en oversikt over kostander til bruk av ekstern advokat for årene 2015, 2016 og 2017. Vi ber om at det også informeres om hva disse kostnadene gjelder.

Vi ønsker også lagt inn i arena som tiltak ansettelse av egen kommune-jurist.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Vi ber om å få en vurdering av om det vil medføre ekstrakostnader om åpningstidene for SFO endres slik at oppstart blir kl 06.45-16.15? Vi ber eventuelt om å få dette inn som tiltak i Arena.

Vi ber om at ½ times lengre åpningstid legges inn som tiltak i arena

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Vi ber om at administrasjonen utreder kostnaden ved å tilby ansatte i grunnskolene kompensasjon for bruk av sin private mobil i arbeidssammenheng. Venstre er klar over at disse kostnadene for kompensasjon vil være avhengig av beløpet pr.mnd.lærer, men vi forutsetter at administrasjonen kan undersøke hva som tilbys av kompensasjon ved andre grunnskoler, slik at kostnaden for dette kan stipuleres.   Arbeidsgiver kan ikke kreve at man bruker privat mobiltelefon i utførelse av arbeid.  Dette er dessverre blitt praksis i grunnskolen i Alstahaug etter at Alstahaug kommune innførte ordningen med mobil skole. Venstre mener derfor det er rett og rimelig at ansatte i grunnskolen enten får tilbud om bruk av arbeidsmobil eller en kompensasjon ved bruk av privat mobil.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Vi ber om en vurdering av konsekvensene ved kutt av henholdsvis 100% og 200% årsverk. Ønsker tiltakene lagt inn i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

I økonomiplanen for 2018-2021 ble det budsjettert med til sammen 608.000 kr under personalkontoret, faglitteratur/tidsskrift (1.11001)  Hva vil konsekvensene av dette bli om dette reduseres til 120.000 kr? Ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Hvor mye viser regnskapet for 2017 i Alstahaug kommune på faglitteratur/tidsskrift for alle enheter? Hvilke konsekvenser vil det bli om disse kostnadene halveres?  Ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Ved anlegging og vedlikehold av kommunens grønt- og parkanlegg ønsker vi at kun torvfrie jordprodukter benyttes. Dette av miljøhensyn. Vi ber om at tiltaket legges inn i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Vi ønsker å få vurdert kostnaden ved å bli en plastfri kommune. Ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Hvor mye betaler Alstahaug kommune for bruk av Newton-rommet?  Ber om at det legges inn tiltak i arena hvor dette kuttes helt. Ønsker også et tiltak for kutt kun på ungdomstrinnet.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Kommunalt ansatte er til for å yte service og tjeneste for innbyggerne. En telefontid mellom 10.00-14.00 mener vi ikke er et godt nok tilbud.  Vi er kjent med at det finnes teknologi på markedet, intuitiv teknologi, som på en enkel måte kan løse dette uten å måtte ansette egen person som telefonvakt.  Vi ønsker derfor å få lagt inn i arena kostnaden ved å innfase en slik ordning hvor ansatte på de ulike enhetene på rådhuset kan besvare innkommende anløp.  Vi ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

Hva blir konsekvensene ved å innføre lønnsstopp for administrasjonssjef og kommunalsjefer? Ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Et god prinsipp er lik lønn for likt arbeid. Hvilke konsekvenser vil det få om kommunalsjef for oppvekst og kultur blir tilbudt samme lederavtale som kommunalsjef for samfunnsutvikling. Ønsker tiltaket lagt inn i arena. Ønsker også at disse lederavtalene synliggjøres.

Spørsmål fra Hanne Nora Nilssen

I 2017 fikk bare 23 prosent av eldre med hjemmesykepleie den gratis tannbehandlingen de har krav på. Dette viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eldre og langtidssyke som har tilsyn av hjemmesykepleie har rett til gratis tannbehandling. Den offentlige tannhelsetjenesten er fylkeskommunal og dekker dette. I en undersøkelse en gruppe forskere ved universitetet i Bergen har gjennomført, viser at mange svarer at de ikke har noen som kan følge dem til tannklinikken.  Hva vil konsekvensene være om Alstahaug kommune v/frivillighetssentralen tilbyr denne pasientgruppen følge?  Ber om at tiltaket legges inn i arena.