Innemiljø kan påvirkes av mange ulike faktorer. En av disse kan være radon. Les mer om dette her.

For de aller fleste utgjør ikke inneklimaet noen helseutfordringer. Likevel er det viktig at problemer som kan knyttes til inneklimaforhold i bygg ikke bagatelliseres eller benektes. Generelt må risikoforhold som kan bidra til dårlig inneluftkvalitet rettes opp, og utbedring prioriteres i lokaler der mange melder om helseplager som synes å være tilknyttet inneklimaet. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er blitt mange aktører på inneklimafeltet, og at disse har ulike agendaer. Kommunehelsetjenesten ved miljørettet helsevern er kommunens rådgivende organ når det gjelder inneklimasaker. Folkehelseinstituttet er rådgivende instans for helsetjenestens vurderinger i inneklimasaker, og foretar objektive vurderinger på bakgrunn av nasjonal og internasjonal forskning.

Anbefalte normer for fukt og muggsopp

Folkehelsas anbefalte faglige normer av 1998 sier at fukt- og råteskader ikke skal forekomme. Videre skal synlig mugg og mugglukt ikke forekomme. Man kan med dagens kunnskap ikke sette en tallfestet norm for disse parameterne.

 
Selv om det er mye vi ikke vet når det gjelder årsaksforhold, mekanismer og effekter av inneklima, er det likevel innen fagmiljøene enighet om en del grunnleggende prinsipper for forebyggende og helsefremmende tiltak. Mange av tiltakene må nødvendigvis foregå etter en forebyggingsstrategi der råd og rettledning hovedsakelig må dreie seg om å unngå risikoforhold.
 
 
 
Erfaring viser ofte lite samsvar mellom folks risikooppfatning og tilgjengelig kunnskap om risiko. Oppfatningene farges sterkt av ulike parts- og næringsinteresser og mediaoppslag. Ofte synes beslutningstakere å tro at helsetjenestens kunnskaper er betydelig mer eksakte enn de faktisk er. Det fører til overdrevne oppfatninger om muligheter for å stille presise funksjonskrav og grenseverdier.
 
Hva er fukt ?
Med «fuktproblemer» menes både generelt høy fuktighet i inneluften og mer eller mindre lokal fuktighet på overflater og i materialer og produkter. I det følgende listes det opp noen hovedgrupper av årsaksforhold:
1.     Inntrengning fra byggegrunn
Risikoforhold: Lokale forhold som fuktig grunn og tilførsel av overvann ved flom og regnvær kombinert med for dårlige bygningstekniske løsninger i form av for dårlig drenering, mangelfulle takavløp, mangelfull fuktsperre (spesielt «plate på mark»-bygg) og/eller feilkonstruerte dårlig ventilerte eller vedlikeholdte kryprom.
 
2.      Lekkasjer
Vann kan trenge inn gjennom tak og vegger. Svake punkter er flate tak og vinduer. Lekkasjer kan også oppstå i bygningens røranlegg for vanntilførsel og sentralvarme. Skjulte røranlegg og uisolert kaldtvannstilførsel mot yttervegg er risikoforhold som krever ekstra oppmerksomhet.
 
3.     Forholdet mellom fuktproduksjon og ventilasjon
Fuktproblemer kan oppstå der fuktproduksjonen i bygningen er for høy i forhold til det ventilasjonen kan ta unna. Ved vurdering av slike forhold må man både søke etter kilder til fuktighet og spesielle mangler ved ventilasjonen.
Viktige kilder til fuktighet kan være:

  • tilstedeværelsen av mange personer i lokalene

  • våtrom generelt og bruken av dem

  • tørketromler uten kondensering

  • tørkeskap uten avtrekk/ventilasjon

  • bruk av luftfuktere

  • befuktings- og kjøleinstallasjoner

  • svømmehaller uten særskilt avfuktingssystem

  • bassengvann med særlig høye temperaturer gir økt risiko for kondens og fuktskader

  • dusj-, badstu- og garderobeanlegg med intens bruk

  • uheldig plassering og utforming av luftinntak

Ved svært mangelfull ventilasjon kan fuktproblemer opptre uten spesielle fuktkilder. Risikoforhold er for eksempel gjenstengte lufteventiler. En del nyere hus er konstruert med kontinuerlig avtrekksventilasjon. Ved feil eller manglende bruk av slike, kan høy fuktighet og uheldige trykkforhold oppstå.
Ved nedkjøling av fuktig luft nås duggpunktet, og vanndampen kondenserer. Dette kan lokalt føre til fukting av bygningsflater og materialer. Risikoområder for slike fuktskader, er dårlig isolerte områder og «kuldebroer». Gjennomtrengning av fuktig luft i yttervegger mot dårlig isolerte yttervegger, kan gi skader inne i veggene. Slike problemer kan særlig oppstå rundt våtrom, men også generelt der det er overtrykk i inneluften i forhold til uteluft og der det er svikt i fuktsperren. I eldre bolighus er dette problemer som oftest forekommer i de øvre etasjer og takkonstruksjon. Kondensering kan også forekomme på uisolerte kaldtvannsrør. Feilkonstruerte kjølerom og fryserom, samt luftkjølingsenheter, kan også være slike problemområder.
4.     Byggfukt
Fukt kan bygges inn i konstruksjoner under byggeprosessen. Vanlige årsaker er for rask byggeprosess, for kort tid til herding av betong før tildekking, nedfuktede og mangelfullt uttørkede byggematerialer, mangelfull fuktsikring av bygg og materialer under byggeprosessen og feilaktig bruk av byggematerialer på steder der høy fuktighet må påregnes.
Der det er tilstrekkelig fuktighet og i tillegg tilgang på næring, vil sopp kunne vokse og danne kolonier. Sopp kan finne næringsgrunnlag i mange typer bygningsmaterialer og i nedsmussede områder. Ulike materialer har ulik toleranse for fuktighet før biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser starter.

    Markører for fukt

  • Synlige fuktskader, vannskader, muggvekst - særlig på svake steder i konstruksjonen.

  • Visuell inspeksjon av installasjoner som for eksempel luftinntak, filter, aggregater, befuktere, fan-coils og andre kjøleinnretninger.

  • Insekter kan være en indikasjon på fuktskader.

  • Kondens på yttervinduer i fyringssesongen har vært brukt som indikator for fuktproblemer, men den fanger kun opp forekomst av høy innendørs luftfuktighet når det kombineres med dårlig isolasjonsevne i yttervinduer. Lukt.

  • Fuktighet i materialer, konstruksjoner, i romluft og på flater kan også måles, det finnes flere metoder av ulik kvalitet og egenskap.

Har måling/karakterisering av mikroorganismer noen hensikt?
Det er lett å få inntrykk av at forskjellige inneluftmålinger er nyttige for å finne årsak til helseplager, klarlegge helserisiko og som grunnlag for tiltak. Så lenge det ikke er klare sammenhenger mellom forurensninger i innelufta og eventuelle plager, er det imidlertid sjelden målinger bidrar til årsaksavklaring.
 
 
Inneluftmålinger
Mikrobiologiske analyser som rutine i inneklimasaker har liten hensikt når det gjelder å vurdere helserisiko. Måleresultater kan imidlertid gi informasjon om tilstedeværelsen av biologiske partikler i innemiljøet. Resultatene må sammenlignes med tilsvarende forhold i utemiljø og i kontrollarealer. I en liten andel av de aktuelle tilfellene, kan målinger være aktuelle for å avklare om det kan forekomme skjulte skader, eller for å følge opp problemer over tid. Målingene må da utføres av kompetente fagmiljøer som kan gjøre rede for muligheter og begrensninger med de aktuelle metodene og hvilke problemstillinger de vil kunne besvare. Vurdering av målingene må gjøres av fagfolk.
 
Miljørettet helsevern vil kunne rådgi vedrørende spørsmål angående inneklima og beslektet tematikk.