Vedtak:
1) Alle som ankommer kommunen etter reiser fra områdene angitt i punkt 2, ilegges hjemmekarantene etter ankomst. Pga koronavirusets inkubasjonstid skal karantenens varighet være 14 dager.
2) Vedtaket gjelder per 17.04.2020 følgende områder: Alle fylker sør for Trøndelag, samt Tromsø.
3) Kommunen forholder seg til de nasjonale retningslinjene for restriksjoner knyttet til reiser over landegrensene.
4) Transittopphold på lufthavn i områdene i denne forskrifts pkt. 2 regnes ikke som opphold i området.
5) For personer som utvikler sykdom eller symptomer i karanteneperioden gjelder myndighetenes til enhver tid gjeldende føringer for hjemmekarantene og isolasjon, jmf Covid-19-forskriften
Vedtaket gjelder fra vedtaksdato uten tilbakevirkende kraft for noen av områdene angitt i punkt 2. Personer som allerede er i karantene på bakgrunn av tidligere vedtak skal fullføre karantenetiden.
Reisende som ikke har symptomer skal reise til planlagt oppholdssted for hjemmekarantene, og skal under reisen så langt det lar seg gjøre holde avstand til andre. Hjemmekarantene kan avbrytes før 14 dager ved at den reisende forlater Alstahaug kommune.
Reisende med symptomer skal umiddelbart i isolering, og kan ikke bruke offentlig transport.
Disse karantenebestemmelsene gjelder kun den reisende selv, ikke personer den reisende oppholder seg med, eller har oppholdt seg med under opphold i kommunen.
Unntak:
- Fører og personell av vare- og passasjertransport unntas fra dette vedtakets krav. Dette omfatter også personell som er nødvendig for å gjennomføre transporten. Unntaket gjelder også ambulansepersonell og andre når det utføres pasienttransport, herunder transport av døde. Nasjonale føringer for karantene og isolasjon ved sykdom gjelder også for disse gruppene.
- Ledelse av virksomheter som er listet etter DSB sin definisjon av samfunnskritiske funksjoner gis adgang til å gjøre unntak for eget nøkkelpersonell når dette er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner.
- Opphold på plattform/sokkel med påfølgende hjemreise regnes ikke som opphold i områder som omfattes av dette vedtaket
- Det kan i særskilte tilfeller, og der næringsinteresser tilsier det, innvilges dispensasjon fra karantenebestemmelsene. Hvilke tiltak som er planlagt for å redusere smitteoverføring skal følge dispensasjonssøknad. Dispensasjon kan kun gis i de tilfeller smitterisiko knyttet til innvilget dispensasjon vurderes som lav. Søknad om dispensasjon rettes til Alstahaug kommune, og bør som minimum inneholde beskrivelse av planlagte risikoreduserende smittevernstiltak.
Rettslig grunnlag
Smittevernlovens § 4-1 femte ledd gir kommunestyret hjemmel til å sette i verk ulike tiltak når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom, eller motvirke at en allmennfarlig smittsom sykdom blir overført i befolkningen. Aktuelle tiltak fremgår av bestemmelsens første ledd bokstavene a til e.
Grunnleggende krav ved iverksetting av tiltak etter § 4-1 fremgår av smittevernloven § 1-5 hvor det fremgår: «Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder. Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.»
Formannskapet i Alstahaug kommune er delegert vedtaksmyndighet i smittevernsaker fra kommunestyret i sak 8/20.
Alstahaug kommune er kjent med Rundskriv 1-4/2020 – Veileder til kommunenene om lokale karanteneregler eller innreiserestriksjoner i forbindelse med utbruddet av Covid-19, og mener den lokale forskriften er i tråd med bestemmelsene i denne.
Begrunnelse
Covid-19 er erklært som et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom som kan få alvorlige helsekonsekvenser for mange mennesker. Sykdommen er også erklært som en pandemi og en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse av Verdens helseorganisasjon.
Helsedirektoratet vedtok 12.03.20 omfattende tiltak for å hindre spredning av Covid-19 og for å bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester. Disse tiltakene har senere blitt opprettholdt, og smitten i Norge har kommet under delvis kontroll. De nasjonale tiltakene åpnes nå gradvis og kontrollert opp.
Covid-19 epidemien har i dag ulik utbredelse i Norge. Folkehelseinstituttet vurderer at epidemien nasjonalt er i fase 2 til 3, hvor en ikke klarer å identifisere smittekjeden for alle som blir syke. Det er den siste tiden erkjent også fra nasjonale myndigheter at pandemien har ulik utbredelse i Norge. Episenteret for pandemien er i Oslo/Viken-området, der nær 1/3 av alle registrerte smittetilfeller i Norge befinner seg. Det må antas å være stor ulikhet i smittepress i de ulike delene av landet.
På Helgeland og i Alstahaug kommune er man i en særstilling ved at det man har man få bekreftede tilfeller av pasienter med Covid-19, og alle de 3 kjente tilfeller i kommunen er impotsmitte etter utenlandsreise. På tross av omfattende testvirksomhet har man ikke registrert smittede siden 23. mars. Utbredelsen av skjult smitte vurderes derfor på nåværende tidspunkt være på et minimumsnivå. I Nordland er smittetallene for antall registrerte smittede per 1000 innbyggere den 16.4 på 0.44, i Alstahaug 0.40, mens de samme tallene i Oslo til sammenlikning er på 2.95 per 1000 innbyggere. Lokal smittevernkompetanse anser pandemien i Alstahaug til å være i stadium 1.
Erfaring tilsier at det å begrense reiseaktiviteten fra høyendemiske områder til lavendemiske områder vil redusere smitteoverføringen. Reiserelaterte tiltak i tidlige faser av en epidemi gis faglig støtte fra FHI v/Vold, Aavitsland og Arnesen i brev sendt til alle landets kommuneoverleger 19.03.2020. Dette er også bakgrunnen for nasjonalt karantenereglene for personer som har vært på reise utenlands.
Med dagens smittesituasjon i Norge virker det uhensiktsmessig ikke å ha karanteneregler for personer som reiser til lavendemiske områder fra høyendemiske områder internt i Norge.
Å iverksette utvidede karanteneregler har som mål å redusere import av smittede personer fra områder utenfor kommunen. Dette er kun et relevant tiltak i tidlige faser av pandemien, som i fase 1. Når «importerte tilfeller» utgjøre en stadig mindre andel av nye tilfeller har tiltaket mistet sin relevans. At pandemien lokalt har gått over i stadium 2 har vært begrunnelsen for å oppheve lokale karantenevedtak i enkelte kommuner i Nord-Norge den siste tiden.
Helgeland som regionen har særskilte utfordringer knyttet til geografisk spredt bosetning og utfordrende infrastruktur. Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil få store utfordringer om mange blir syke, og samfunnskritiske funksjoner vil være svært vanskelig å opprettholde ved stort sykefravær eller dersom mange omfattes av karantene og isolasjonsbestemmelsene. Man er også i en vanskelig situasjon når gjelder tilgang på smittevern- og prøvetakingsutstyr. Det vurderes derfor som nødvendig å opprettholde kraftige tiltak for å begrense antallet personer med mistenkt Covid-19 også fremdeles en tid framover.
Alstahaug kommune er vertskommune for Helgelandssykehuset avdeling Sandnessjøen. Det anses kritisk at lokalsykehuset så langt som mulig skejrmes for ukontrolert smitte, da sykehuset er svært sårbart i forhold til kritisk bemanning.
Kommuneoverlegen ser det som avgjørende å redusere smittepresset utenfra, og tilstrebe en sakte spredning av viruset. Dette er avgjørende for å opprettholde tilstrekkelig kapasitet til å håndtere pasienter både i primær og spesialisthelsetjenesten. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratets mål er å avflate den epidemiske smittekurven, alternativt stoppe epidemien med å holde smitteraten (R0) <1. Kommuneoverlegen mener at dette er vanskelig å oppnå lokalt uten reiserestriksjoner knyttet til personer som reiser inn i kommunen fra områder med høyt smittetrykk. Intensjonen med de lokale reglene er å oppnå de sentrale myndigheters målsetning for R0.
En lokal forskrift om utvidede karantenebestemmelser i Alstahaug kommune vil kunne medføre ulemper for enkeltpersoner og bedrifter. Hjemmekarantene medfører en plikt for personen det gjelder til opphold seg på en og samme adresse i 14 dager, som følge av virusets inkubasjonstid. Det er mulig å gå tur i skog og mark, men det oppfordres sterkt til sosial skjerming fra andre enn de øvrige husstandsmedlemmene i peroden karantenepålegget varer. Husstandsmedlemmer er ikke i karantene dersom disse ikke har oppholdt seg i områdene som omfattes av karantenereglene.
Kommuneoverlegen vurderer at Alstahaug kommune bør gjennomføre karantenetiltak mens kommunen ennå er i fase 1 av epidemien. I diskusjon med de øvrige kommuneoverlegene på Helgeland fremkommer det en samlet vurdering der man anser det som hensiktsmessig å opprettholde lokale utvidede karantenevedtak også i en ny 7 dagers periode, da etterslepet av eventuell smitte etter påskeutfart ennå ikke har vist seg på statistikken. Fremdeles er vintervær en utfordring, med stengte fjelloverganger og vanskelige kjøreforhold ved pasientreiser mellom sykehus i Helse-Nord området.
Kommuneoverlegen anbefaler derfor fortsatt en lokal forskrift om utvidede karantenebestemmelser i Asltahaug kommune, men anbefaler å utvide fritaksområdet til å gjelde «sør for Trøndelag». Dette begrunnes i en rolig smittesituasjon i Trøndelagsområdet, og at dette området har stor betydning for aktører i lokalt næringsliv i kommunen, vurdert i forhold til innkomne dispensasjonssøknader fra området. Å opprettholde grensen med karanteneplikt ved Nordlandsgrensen vil derfor medføre en såpass stor ulempe for samfunnet for øvrig, at tiltaket ikke vil kunne forsvares i forhold til dokumentert smittepress per dags dato. Kommuneoverlegen anbefaler derfor en utvidet grense for karantenefritak, i første omgang til Trøndelagsgrensen, inntil man får en bedre oversikt over smittesituasjonen etter påskeuken.
Alstahaug kommune tilstreber å samordne sin lokale forskrift med praksisen i det reggionale bo- og arbeidsmarkedet, og kan ikke se at den lokale forskriften har alvorlige konsekvenser for pendling hverken til arbeid eller andre viktige samfunnsaktiviteter. Den største utfordringen for næringslivet vil være behovet for arbeidskraft tilhørende områder sør for Trøndelag. Unntaksbestemmelser og dispensasjoner vil her gjøre seg gjeldende, og dialog med lokal smittevernskompetanse er ønskelig for å finne gode lokale løsninger.