NROF stilte med flaggvakter ved minnesteinen for de falne under 2. verdenskrig, hvor ordfører Peter Talseth startet markeringen med å hylle både frigjøringen og ikke minst den skjøre freden vi lever i. «Det omfatter også muligheten til å leve i frihet, gjøre frie valg, bygge trygghet for oss selv, våre familier og våre lokalsamfunn, la folket styre gjennom gode demokratier og bygge et fellesskap der alle etter evne bidrar til å løfte i flokk», sa ordføreren i sin tale, før han oppfordret til å både se framover og samtidig ta med oss historien. «Vi ser fortsatt mennesker dø i Europa i kampen for det rettferdige og demokratiet. 8. mai skal bestandig minne oss på den urett som skjer i kampen for friheten.»
«Mange har ofret mye, og noen har ofret alt» lød det fra neste taler. Kapteinløytnant Olaf Marken er områdesjef i HV-14, og hadde tatt turen til Sandnessjøen for å representere Forsvaret på denne merkedagen. På denne datoen i 1945 ble Norge igjen fritt etter fem års okkupasjon. Siden da har vi feiret frigjøringsdagen hvert år, skriver Forsvaret på sine hjemmesider. Erfaringen fra krigen førte til at Norge ble en aktiv bidragsyter for fred og stabilitet ute i verden. Siden 1945 har over 100 000 nordmenn tjenestegjort i rundt hundre internasjonale operasjoner verden over. I 2011 etablerte regjeringen veterandagen. Denne er nå samkjørt med frigjøringsdagen, og den nye merkedagen har fått navnet frigjørings- og veterandagen.
For første gang etter pandemien deltok i år også elever fra Bjarnetjønna skole på den offisielle markeringen i kommunen. Elevene fra 7. trinn har de siste ukene jobbet med demokrati og ytringsfrihet som tema, og hadde forberedt en egen tale. De fire elevene som talte på vegne av hele klassetrinnet siterte blant annet artikkel 13 fra FNs barnekonvensjon: «Alle barn har rett til å få informasjon om det de lurer på og rett til å gi uttrykk for det de mener, så lenge de ikke bryter med andre sine rettigheter.» En forutsetning for denne ytringsfriheten mente elevene er at vi bor i et fritt og selvstendig land. «Og det er det denne dagen først og fremst handler om. At vi skal kunne bruke vår demokratiske kraft, til å stemme over hvem vi vil skal styre dette landet, og at vi har ytringsfrihet til å si det som må sies! For vi vil også kunne påvirke vår fremtid, slik som det er gjort siden 2. verdenskrig. Slik vil vi ha det fremover også!»
Avslutningsvis sluttet også elevene seg til takksigelsen som både ordføreren og områdesjefen tidligere hadde kommet med: «Vi takker alle mennesker som har kjempet for at vi skal være et fritt land, og vi takker de som fortsatt står i det i dag.»
