Fremmede skadelige arter regnes som en av de største truslene mot mangfoldet i naturen.
Karplanter er gjerne hagerømlinger og her kan vi trekke fram noen fremmede farlige arter, som anses for å være spesielt skadelige og truer naturverdier i Nordland.
Råd til hageeiere
Som hageeier har du lov å beholde alle planter du allerede har i hagen din, så lenge du sørger for at de holder seg på samme sted, og ikke spres. Det gjelder også fremmede arter som er uønsket i Norge.
- Gjør deg kjent med hvilke planter du har i hagen din og om de kan være en trussel for naturmangfoldet i ditt nærmiljø.
- Ikke del planter ukritisk med andre. Unngå å plante svartelistede arter i hagen pga. fare for spredning. Vær også klar over at planter kan ha med seg andre organismer eller plantesykdommer.
- Unngå at planter rømmer. Bekjemp fremmede skadelige planter om de forviller seg utenfor hagegjerdet ditt.
- Kast hageavfallet ditt riktig.
- Ikke kast hageavfall i grøntområder! Friområder er grønne lommer, der vil vi ikke ha skjemmende søppel.
- Hageavfall kan gratis på nærmeste gjenvinningsstasjon.
- Slå dere sammen hele nabolaget og lei en hageavfallscontainer om våren og høsten. Har du nok plass kan du komposter hageavfallet. Hageavfall er en ressurs som ved riktig behandling kan bli et fint jordforbedringsmiddel til kjøkkenhagen eller blomsterbedene dine. OBS! Farlige fremmede arter som kan spre seg (f.eks. parkslirekne) skal ikke kastes i hagekomposten!
- Ikke kast hageavfall i grøntområder! Friområder er grønne lommer, der vil vi ikke ha skjemmende søppel.
Råd ved anleggsarbeid og flytting av jordmasser
Bygge‐ og anleggsarbeid fører ofte til flytting av jordmasser fra en plass til en annen. Dersom jorda inneholder frø og plantedeler fra fremmede skadelige arter, kan de spre seg til nye steder og gjøre skade der. Bruk derfor lokale masser så langt det er mulig.
Områder der det er planlagt graving, må sjekkes for fremmede arter. Der det finnes problemarter, bør jorda helst ikke flyttes pga. faren for spredning. Eventuelt kan det øverste jordlaget med frø og rotstengler leveres til deponi eller behandles på stedet.
Blir infiserte jordmasser liggende på byggeplassen, kan de enten graves ned 4‐5 meter under endelig bakkenivå (parkslirekne) eller grunnere under duk med et dekke av rene masser for å hindre frøspiring eller skudd fra plantedeler. Området må merkes slik at det ikke blir gravd her senere (frø av lupin kan være spiredyktige i 50 år).
Før transport kan det være nødvendig å mellomlagre massene. Ved lengre lagring i vekstsesongen bør de dekkes til for å hindre spiring og frøsetting. Infiserte jordmasser må merkes.
Massene må dekkes godt til under transport, både over og på sidene, for å unngå at noe av lasta spres underveis. Noen frø, rotbiter eller stengelfragmenter kan være nok til å gjøre skade.
Massene kan eventuelt leveres til godkjent avfallsmottak med rutiner for håndtering av denne typen avfall. Det er viktig med varsling på forhånd, slik at deponieier kan gjøres oppmerksom på krav til leveransen. Det må også opplyses ved leveringa at jorda inneholder fremmede skadelige arter.
Utstyr, lasteplan, maskiner og dekk må skylles rene for jord før de brukes andre plasser, slik at jord med frø ikke blir transportert videre.
