I januar valgte som kjent foretaksledelsen nærmest i affekt, angivelig begrunnet i et facebookinnlegg, å øyeblikkelig stanse all elektiv kreftkirurgi ved kirurgisk avdeling ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen, og flytte all planlagte kreftoperasjoner til enheten i Mo i Rana. Bakgrunnen for dette var tall publisert fra kreftregisteret i september, der Sandnessjøen sykehus har høye tall ved måling av antall døde pasienter innen 100 dager etter kreftkirurgi. Tallene som er publisert er sammenstilling av årene 2016-2018. Etter en gjennomgang av materialet som lå til grunn for statistikken, fant Helse Nord ved sin gjennomgang ingen grunn til å videreføre de hastevedtakene som foretaksledelsen innførte over natten. Kreftkirurgien ble gjenåpnet i Sandnessjøen.
Fagsjef Ida Bukholm var uenig i denne konklusjonen, og initierte i sakens kjølvann et prosjekt med journalgjennomgang av pasienter med diagnosen tykktarmskreft. Formålet beskrevet er «å kvalitetssikre Helgelandssykehuset sin virksomhet innen kolonkreftkirurgi».
Etter at lokale kirurger hadde gjennomgått journalene, ble disse sendt til to eksterne gastrokirurger for gjennomgang, henholdsvis ved UNN og St Olavs hospital. I følge fagsjefen hadde hun mottatt tilbakemelding fra begge de eksterne kirurgene i starten av august. Etter dette har lokalt fagmiljø bedt om å få innsyn i vurderingene fra de eksterne fagfolkene, men det har ikke blitt imøtekommet av fagsjefen. Foretaksledelsen holdt de eksterne vurderingene tett til brystet, og ble etter det kommunene kjenner til bare gjort kjent for tre sentrale medlemmer av foretaksledelsen. Det har i etterkant blitt kjent at forespørselen om gjennomgang, på tross av at dette ikke er beskrevet i prosjektbeskrivelsen, ble sendt til nok en ekstern kirurg, denne gangen en gastrokirurg ved OUS.
Etter at også denne vurderingen kom foretaksledelsen i hende, ble heller ikke nå fagmiljøene ved Helgandssykehuset informert om innhold eller videre prosess. Vurderingene ble fremdeles holdt strengt hemmelige, før de på mystisk vis plutselig eksploderer med detaljert publisering i Rana Blad mandag ettermiddag. Avisen har tydelig fått oversendt de eksterne vurderingene i sin helhet, da det ble sitert direkte fra det som er nedtegnet i disse. Vurderingene inneholder detaljerte, lett gjenkjennbare pasientopplysninger, som gjør lekkasjen til avisen svært alvorlig etter vårt syn. Hvor lekkasjen har kommet fra, og i hvilken hensikt denne er lekket til Rana Blad, kan det bare spekuleres i, men vi mener det er sterkt beklagelig at foretaksledelsen synes å ta så lett på denne lemfeldige omgangen med personsensitive opplysninger som deres kommentarer i etterkant kan vitne om.
Igjen virker det som om foretaksledelsen agerer nærmest i panikk som følge av oppslaget i media. Det varsles umiddelbare tiltak, opprettes krisetelefoner og innkalles til ekstraordinære styremøter på minutters varsel. Dette virker noe søkt, da innholdet i vurderingene jo har vært kjent for foretaksledelsen i flere uker, og kan derfor umulig ha kommet som en overraskelse på dem mandag ettermiddag. Imidlertid har de ikke funnet grunn til å reagere på noen måte før lekkasjen i Rana Blad var et faktum.
Da fagsjef Ida Bukolm orienterte styret i Helgelandssykehuset tirsdag ettermiddag, var det ennå uten å ha gått gjennom innholdet i de eksterne vurderingene med fagmiljøene på enhetene. Fagmiljøene fikk først tilgang på vurderingene sent mandag kveld. De har ikke blitt gitt anledning til å korrigere åpenbare feil. Feil som eksempelvis påstander om at pasientene ikke har tilsyn av anestesilege før operasjon, eller at det ikke er gode rutiner for seleksjon av hvilke pasienter som skal opereres lokalt. Dette er feilinformasjon som, som etter sedvanlig forvaltningsskikk, burde vært oppklart før de endelige vurderingene av de tre eksterne kirurgene ledet til en endelig konklusjon.
Vi mener det er påfallende lite kommentert fra foretaksledelsen at de to opprinnelige vurderingen som ble bestilt av sykehuset har svært divergerende konklusjoner. Dette viser kanskje mest av alt kompleksiteten i dette materialet, selv om det for et utrent øye ser ut til at det er lagt mest arbeid ned i vurderingen presentert av representanten fra UNN. Denne vurderingen er på 16 sider, mens vurderingen gjort av kirurgen ved St Olavs hospital er på knappe en og en halv side. Vurderingene i seg selv skal i denne omgang stå ukommentert. Reseksjonsomfang, anastomoselekkasjer og reoperasjoner er langt forbi det vi som ordførere skal forsøke å mener noe fornuftig om. Det vi imidlertid ser, er at det kompetansemiljøet som har arbeidet tettest med Helgelandssykehusets kirurgiske miljø, vårt eget universitetssykehus, ikke avdekker at kreftkirurgien ved enhetene er uforsvarlig, i et godt dokumentert vurderingsdokument. Dette underkjennes totalt av fagsjefen i Helgelandssykehuset.
Fagmiljø eksisterer ikke i et vakuum, men er bygget opp av fagfolk. Sykehuset i Sandnessjøen har et gastrokirurgisk fagmiljø med to fast ansatte gastrokirurger. Sykehuset Mo i Rana har ingen spesialister i gastrokirurgi ansatt. Administrerende direktør var raskt ute mandag og fastslo at den faglige ledelsen skulle samles som følge av de eksterne vurderingene som var gjort kjent i media. Det ligger i kortene at denne ledelsen nå skal samles ved Rana sykehus Dette er altså et sykehus uten et gastrokirurgisk fagmiljø, et sykehus uten gastrokirurger. Dette er i tråd med administrerende direktørs saksframlegg som omhandlet flytting av all kreftkirurgi til Rana sykehus i november. Å flytte ledelsen av et fagmiljø til et sykehus uten fagspesialister virker for oss merkelig og lite gjennomtenkt, og pasientsikkerheten i en slik bestemmelse bør etter vår forståelse gjennomgå en ny vurdering.
Vi er de første som ønsker en spesialisthelsetjeneste med faglig tyngde og kvalitet for våre innbyggere, pasientene på Helgeland. Dette har vært vårt mantra gjennom hele den lange og utmattende prosessen om framtidens Helgelandssykehus. Imidlertid er pasientsikkerhet et uttrykk som inneholder mange aspekter. Pasientsikkerheten kan ikke leses direkte ut av en statistikk over dødelighet, postoperative infeksjoner eller proteseløsning, ei heller vurderinger av pasientjournaler av enkelte professorer ved alternativt sykehus.
Pasientsikkerhetsprogrammet sier at ledelse av pasientsikkerhet handler om å sette kvalitet og ledelse på dagsorden. Beslutninger skal treffes basert på kunnskap, ikke antagelser. Ledere skal gå foran som et godt eksempel, lytte til medarbeidere, og å etablere en kultur for åpenhet og skape en lærende organisasjon. Virksomheter som lykkes kjennetegnes av en kultur som fremmer åpenhet, tillit, samarbeid og læring. De ansatte jobber sammen mot felles mål, de blir hørt, har innflytelse, og de setter pasienter og brukere først. Ansatte oppfordres til å melde ifra om svikt og avvik, og lærer systematisk av både det som går bra og av uønskede hendelser. Gode ledere møter kriser med handlekraft, åpen refleksjon og avstår fra å peke ut syndebukker. Gode ledere er lydhøre for feedback og bruker tid på å forstå hva som ligger bak hendelsen. Denne beskrivelsen er det totalt motsatte av hvordan foretaksledelsen i Helgelandssykehuset nå praktiserer ledelse.
Vi mener foretaksledelsen ved Helgelandssykehuset nok en gang handler på tvers av alle gode prinsipper for pasientsikkerhet. Måten denne krisen håndteres på, bygger på ingen måte opp under en åpen og lærende organisasjon, og bærer preg av en ledelse som har en bestemt agenda. Fagmiljøene som anerkjenner arbeidet i Sandnessjøen underkjennes totalt, Helse Nords prosess rundt nedstengingen i januar trekkes i tvil, og et helt fagmiljø utpekes som «farlig» i lokale og nasjonale media, uten engang å bli hørt i forkant.
Vi ordførere er enige i at pasientsikkerheten ved Helgelandssykehuset nå er truet. Vi mener imidlertid den største faren for pasientsikkerheten foretaksledelsens inkompetente håndtering av denne noe oppkonstruerte situasjonen, initiert av en «uheldig» lekkasje i Rana Blad.
Vi er bekymret for Helgelandssykehusets omdømme, for det totale omdømmet til Helse Nord og UNN som universitetssykehus, for pasientenes opplevelse av trygghet, og det framtidige samarbeidsklimaet på Helgeland. Vi ber derfor Helse Nord igjen om å ta grep, og veilede Helgelandssykehuset til å ta ett skritt tilbake, bruke tid til å involvere ansatte og brukere i en grundig gjennomgang av de eksterne vurderingene som nå er offentliggjort, før overilte tiltak som vil øke konfliktnivået ytterligere iverksettes. Det mener vi foretaksledelsen nå skylder hele Helgelands befolkning, ikke minst de pasientene og pårørende som ufrivillig har blitt utlevert i denne uverdige mediekampanjen, der pasientsikkerhet frontes som et skalkeskjul for såret stolthet og alternative motiver.
Helgeland 3.9.20
Peter Talseth Eilif Trælnes
Ordfører Ordfører
Alstahaug kommune Brønnøy kommune
Nils Jenssen Ellen Schjølberg
Ordfører Ordfører
Dønna kommune Grane kommune
Harald Lie Elbjørg Larsen
Ordfører Ordfører
Hattfjelldal kommune Herøy kommune
Ivan Haugland Hans Gunnar Holand
Ordfører Ordfører
Leirfjord kommune Sømna kommune
Berit Hundåla Torhild Haugann
Ordfører Ordfører
Vefsn kommune Vevelstad kommune
Andrè Møller
Ordfører
Vega kommune